Debatt

Om ytringsfrihet og Åndalsnes Avis sitt samfunnsoppdag

"Jeg synes det er en stor grad av dobbelthet i mye av det ÅA påberoper seg, med hensyn til sin utøvelse av sitt samfunnsansvar"

Jon Sverre Aursand: - Slik jeg opplever det, fremkommer det gjennom lokalavisen, fra den politiske venstreside og fra avisens redaksjon, en klart større aksept for at den politiske venstreside i kommunen er i sin fulle rett til å kritisere sentrum-høyresiden i kommunestyret, enn at posisjonspartiene har en rett til å gi politisk kritikk motsatt vei, mener Aursand.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

De siste dager har det oppstått en heftig debatt i ÅA etter to debattinnlegg i lokalavisen. Det første kom i avisen 25.9.2018 under tittelen «En halv milliard kroner» og var skrevet av Per Vidar Kjølmoen, gruppeleder i Rauma Ap. Det andre var et tilsvar fra Renate Solheim (gruppeleder H),Ronny Antonsen (gruppeleder FrP), Arne S Lillehagen (gruppeleder V) og Marit Nauste ( U), med tittelen : «Har Ap startet en spekulativ valgkamp ?».

Det sistnevnte innlegget, som etter mitt syn er saklig, bortsett fra bruken av ordet «spekulativ» i tittelen, har vakt indignasjon fra den politiske venstreside i Rauma. Først i form av et Facebook-innlegg der Kjølmoen tilkjennegir at han anser seg personlig angrepet, der han i samme innlegg bedyrer at innlegget rammer hans barn og kone. Deretter kommer et mer saklig tilsvar i Åndalsnes avis den 2. okt. signert Aps gruppe i Rauma kommunestyre. I sistnevnte utgave har lokalavisen også et intervju med lokallagsleder i Rauma SV, Ina Killingrød Greve, der hun omtaler det hun mener er «et usunt debattklima blant politikere i Rauma». I tillegg til Kjølmoen, i hans Facebook innlegg, tilkjennegir Greve at hun er i tvil om hun vil stå i sitt politiske verv pga. dette. Og Åndalsnes avis skriver i sin leder at «Rauma trenger en varmere samfunnsdebatt».

Det er ikke vanskelig å slutte seg til at vi i Rauma trenger en respektfull debattform. Men samtidig må dette ikke være til hinder for verken ytringsfrihet eller kritiske tilbakemeldinger i aviser.

Slik jeg opplever det, fremkommer det gjennom lokalavisen, fra den politiske venstreside og fra avisens redaksjon, en klart større aksept for at den politiske venstreside i kommunen er i sin fulle rett til å kritisere sentrum-høyresiden i kommunestyret, enn at posisjonspartiene har en rett til å gi politisk kritikk motsatt vei. I tilfeller der den politiske venstreside blir kritisert, eller opplever seg urettferdig behandlet , trår svært ofte ÅA inn, og bruker forskjellige teknikker for å vinkle saker i venstresidens favør. Dette skjer dels ved å gi saker en ubalansert fremstilling, eksempelvis ved å overse posisjonens synspunkter og bevisst unnlate å gjengi stemmegivning i kommunestyresaker der også posisjonspartier kan fortjene honnør, hvilket i mine øyne er en hersketeknikk fra avisens side. Dels skjer dette også ved at avisen innhenter synspunkter utenfra, fra personer som anses å ha stor og meningsberettiget tyngde, som ÅA så bruker som avisens eget mikrofonstativ. Dette skjedde for 3 år siden, da ÅA fikk Frank Aarebrot til å uttale seg om den kontroversielle konstitueringen i kommunestyret, og det skjer nå, når man innhenter fylkesordfører Jon Sverre Aasens kommentar. Verken Aarebrot eller Aasen har vært kjent med en balansert og grundig fremstilling av de politiske forhold i Rauma, men dette er åpenbart for avisen helt underordnet avisens politiske agenda, slik jeg ser det.

Ina Greve er bekymret for å involvere seg i lokalpolitikken utfra debattklima her. Greve har ingen grunn til dette, og debattklimaet er ikke verre nå enn før. Jeg skal nevne noen eksempler.

I 1988 hadde ÅA en redaksjon som var meget dyktig til å sikre en kritisk, politisk balansert og informativ dekning av hva som foregikk i Rauma. Den gang, som nå, var det fra bygdene et kritisk søkelys mot hva som foregikk på Åndalsnes. Kritikken kom fra meningsbærere i avisinnlegg i ÅA, der meningsbærerne fikk lov til å skrive sine innlegg anonymt. Avisinnleggene gikk i stor grad ut på at «på rådhuset på Åndalsnes er det mange som ikke jobber». Og anonymitet ble enkelte ganger begrunnet med at meningsytrer var redd for sanksjoner fra de på rådhuset som ble kritisert !

Senere ble det heldigvis ikke lenger anledning til å skrive anonyme kommentarer i avisen. Og folk ble da mer saklige i sine innlegg. Men samtidig fjernet avisen fra seg den kritiske og balanserte politiske journalistikken, og splittelse mellom bygd og by ble, slik jeg ser det, etterhvert fremdyrket av avisen selv, gjennom dens dekning av sakskomplekser. Dette er noe som har fortsatt og etterhvert blitt mer uttalt.

Så til Ina: Noen erfaringer og selvopplevde hendelser fra en som har vært i politikken noen år og stukket hodet frem. Under et budsjettmøte for en del år siden sa daværende Høyrerepresentant Jon Sverre Aursand fra talerstolen i kommunestyret at «Vi har en rektorstyrt kommune», der denne viste til en SV politiker (av yrke rektor) sitt forslag om å bruke ostehøvelprinsippet mht nedskjæringer i budsjettet , der kommunen i utgangspunktet brukte 17 mill. kr. mer på skole og 15mill. kr. mindre på Helse og omsorg enn tall fra en gjennomsnittlig kommune av Raumas størrelse brukte, ut fra KOSTRA-tall. Daværende redaktør Per Vidar Kjølmoen brukte hele avisens lederartikkel den 22. des. det året til å raljere over Aursands «Stutum-aktige oppførsel» i kommunestyret, men avviste blankt å se på den spissformulerte påstand. Jeg hadde tatt, fra talerstolen i en replikk under debatten, selvkritikk på at jeg hadde kritisert en annen rektor (Ap politiker Ekroll), som ikke var til stede i møtet og således ikke kunne forsvare seg, men like fullt kom daværende redaktørs omtale av Aursand i avisen.

Noen år senere leste Aursand en rapport om Nordveggens arbeid i kommunen, der Aursand skrev et innlegg i avisen om denne rapporten, som den eneste i avisen. Jeg siterte i innlegget ordrett fra rapporten og stilte på grunnlag av rapporten da en del kritiske spørsmål til Nordveggens arbeid og fremgangsmåte. Den da nylig avgåtte sjefsredaktør, og leder av Nordveggen, hette Arnt Øyvind Siem, og ble intervjuet av ÅA og fortalte at han, når han tenkte på Aursand, kom på en historie han opplevde i Sør Afrika, der han så «en gretten , gammel bøffel, ustøtt av flokken, som sto der og stanget for å komme inn igjen i flokken». Hva forteller et slikt utsagn om toleranse og takhøyde? Nå er så den samme Siem blitt ny redaksjonssjef i ÅA, og jeg registerer intervjuet han har med Oddbjørn Vassli den 29.9.2018,i samme stil, der Vasslis budskap - i intervjuet - kommer helt i bakgrunnen i forhold til Siems konklusjon som er gitt allerede i overskriften på intervjuet : «Om å intervjue en bulldoser med to bein».

Jeg synes det er en stor grad av dobbelthet i mye av det ÅA påberoper seg, med hensyn til sin utøvelse av sitt samfunnsansvar. Les gjerne om igjen intervjuet med Vassli og les så gjerne om igjen lederartikkelen i avisen den 2. oktober. Hva er det egentlig avisen holder på med ? For meg fremstår ÅA tidvis selv som den mest destruktive bidragsyter til debattene i Rauma, da avisen fremstår som ubalansert, partisk og ikke samlende. Jeg har lenge stilt meg spørsmålet om relasjonen mellom redaktør Bratteng og Kjølmoen, og mellom redaksjonssjef Arnt Øyvind Siem og Kjølmoen er sunn, fordi den synes å være for tett, og de siste dagers avisvinklinger har ikke gjort et slikt spørsmål mindre relevant.

For øvrig: Det er dessverre ikke kun i Rauma at de politiske ordskifter tidvis fremstår noe nedbrytende. Den 15.oktober i år utgir de to VG journalistene Marie Melgård og Lars Joakim Skarvøy en bok, om Aps utvikling de siste par årene. Bokens tittel er i seg selv en tankevekker: «Alle skal ned».

Om det finnes håp mht til politisk rekruttering i en tøff tid? Om det finnes håp for Ap? Javisst ! Ina Libak, den påtroppende AUF leder fra Averøy, står oppreist og vil stå på i fremtredende politiske verv, tross de forferdelige opplevelser hun var utsatt for den 22. juli. HUN er et virkelig forbilde!! Stå på! Vi trenger politisk engasjement!