Debatt:

Budsjettoverskridelser og arbeidsgiverpolitikk

Leder i Rauma Senterparti, Torbjørn Rødstøl.   Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

4. september var det nok mange som satte kaffen i halsen, enten de fikk ordførerens uttalelser gjennom facebook eller via lokalavisa.

Ordføreren går ut med at de sjokkerende overskridelsene på 15 mill ”i stor grad skyldes bonuser til ansatte, (opp til 1000 kr timen) og at dette var avtaler fra før han startet som ordfører.” Han toer sine hender om at dette var ting som han ikke hadde kjennskap til.

Jeg ble noe sjokkert over at de ansatte ble satt i et så dårlig lys av ordføreren, gjennom sosiale medier. Når vi snakker om ”i stor grad” er det i mitt hode i hvert fall over halvparten. Det vil si over 7.5 mill. Dette syntes for meg helt usannsynlig.


Debattinnlegg:

Ordføreren har ikke sagt at ansatte har skylda

"Det er helt klart rådmannens ansvar i enhver kommune at budsjettene blir fulgt."

I etterkant er tallet vi snakker om redusert til 1,5 mill. ( omtrent som et av konsulenthonorarene som det har blitt en del av). Jeg hadde i det lengste håpet at ordføreren gikk ut og korrigerte og beklaget sine uttalelser overfor de ansatte etter at saken er blitt bedre analysert. Når dette ikke har skjedd så langt, så antar jeg at det heller ikke kommer til å skje. Da vil jeg tilkjennegi at det ikke er alle i det politiske systemet som synes at dette er grei arbeidsgiverpolitikk. Min kritikk av ordførerens handlemåte er i samsvar med synet til Senterpartiets kommunestyregruppe og lokallagsstyre.

Arbeidsgiverpolitikk

Det vi som politikere for hver periode lærer i politikeropplæringen, er at kommunesrtyret har et kollektivt arbeidsgiveransvar. Det blir presisert at om vi er misfornøyd med noe som angår de ansatte, så må vi ikke gå ut på gata og kritisere ansatte, vi må ta dette internt gjennom de riktige kanaler.

Når ordføreren går ut på den måten han gjør, må dette føles som å bli dolket i ryggen av dem som kommer i fokus. Det blir også et skoleeksempel på hvordan arbeidsgiverpolitikk ikke skal praktiseres.

Sykepleie er et belastende yrke både fysisk og psykisk, og det er en funksjon som må gå 24/7 hele året. Dersom turnussystemet svikter er det liv og helse det står om. Dette er nok bakgrunnen for at administrasjonsutvalget i 2010 fant det formålstjenlig for kommunen som arbeidsgiver å gå inn på ekstraordinære godtgjørelser til ansatte, som nødløsninger i vanskelige perioder. Dette var muligens veid opp mot innleie av vikarbyråer.

Så langt jeg har opplysninger om har dette fungert på en tilfredsstillende måte helt fram til den ekstraordinære situasjonen med innflytting i helsehuset. De ansatte gjør da en ekstraordinær innsats for at systemet ikke skal bryte sammen i en kritisk periode, og de mottar godtgjørelse i tråd med gjeldende avtale mellom kummunen og organisasjonene.

Da blir ordførerens media utspill forferdelig vondt for de ansatte. Jeg har selv hørt negative slengbemerkninger mot de ansatte basert på dette utspillet.

Vi kan alle være enig om at 1000 kr timen virker uforståelig. Da må vi få vite systemet som ligger bak, og konsekvensene av alternative tiltak i utfordrende situasjoner. Volumet på overskridelsen som skyldes dette temaet har kokt ned til 10% av overskridelsene. Dersom timesprisen er like løselig angitt, må vi få mer fakta på bordet.

Historikk

Lederen i administrasjonsutvalget fra 2010 satt deretter i 4 år som varaordfører.

Han ble for øvrig avløst som leder i administrasjonsutvalget av ordføreren selv. Han satt som medlem/leder der til utvalget ble rasjonalisert bort i 2016. Informasjonsflyt og kunnskap om forholdet burde derfor være på plass. Hvorvidt avtalen er evaluert må ordføreren være den rette til å svare på.

Dersom de ansatte i en bedrift gjorde en avtale med ledelsen om ekstra godtgjørelser for å gjøre en spesiell innsats i en kritisk periode, ville det være utenkelig at administrerende direktør gikk ut i media og kritiserte sine ansatte for dette i etterkant.

Den omtalte avtalen er oppsagt. Vi får håpe at gode alternativer er på plass slik at turnussystemet ikke får hull, og at det går ut over pasienter. Vi får også håpe at motivasjonen blant de ansatte ikke har fått seg en varig knekk gjennom dette utspillet.



Sier merforbruk i stor grad skyldes bonuser til ansatte

Ordfører Lars Olav Hustad forklarer merforbruket i Rauma kommune med avtaler gjort tilbake i 2010.



– Jeg og mine utpekte medsøstre settes i gapestokk

Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Rauma, Elin M. Kipperberg, tar et kraftig oppgjør med dem som har gitt ansatte skylda for merforbruket.

 

Oppjusterer merforbruket til 16 mill. kr.

Avviket mellom forbruk og budsjett i helse og omsorg i Rauma har økt fra 15 til 16 mill. kroner per juli, ifølge rådmann Toril Hovdenaks ferske notat til Rauma-politikerne.



Leder torsdag 6. september 2018:

Ikke gi vanlige ansatte skylda

"At det ikke er kontroll på hvor mye penger som brukes til ekstrahjelper, er først og fremst et ledelsesproblem."