Det var med stor skepsis familien i Marsteingjerdet fikk brev fra Statens Vegvesen om at vår eiendom nok engang måtte avstå grunn til veiutbygging. Da huset ble bygd for århundrer siden var nærhet til vei et gode. Slik er det ikke lengre. Utvidelse og opphøying av veibane, trafikkøkning i god fart gjorde at det kjentes som brøytebiler og vogntog var på vei inn i stua. Det siste vi trengte var ytterligere forverring.
Denne gangen ble det annerledes. Den planlagte kontrollstasjonen ble på vår anmodning bygd på skrå slik at vi fikk beholde verneskog mellom hus og stasjon. Storbjørka, det eldgamle tuntreet vårt som har hett så i generasjoner, fikk vi beholde. Støyskjerming og avkjørsel ble tilpasset Storbjørka, ikke omvendt.
Det viktigste er likevel den forståelse og respekt som mine foreldre har blitt møtt med av samtlige firma og deres representanter i det arbeidet som har blitt utført i, på og omkring huset. Mor og far er meget gamle og det var nødvendig at de i perioder måtte forlate heimen. Alt ble planlagt, tilrettelagt og gjennomført med fleksibilitet så belastningen ble minimal og uten unødig ulempe. De er nå meget fornøyd med tiltakene og far sier det har blitt så forunderlig godt og stille i huset.
«Denne gangen er jeg er glad Vegvesenet kom jeg» svarer mor.
Takk for innsatsen alle sammen!