Dagens diskusjon om Møreaksen og Romsdalsaksen handler ikke bare om den fjordkryssingen som har størst verdi for framtidig regionbygging. Det handler like mye om vegen fram til vedtak.

Som sjølstendig næringsdrivende blir vi underlagt svært mange lover og forskrifter. Den ene er Internkontrollforskriften. Den krever at vi til enhver tid verifiserer drifta. Blir det registrert alvorlige avvik, så må ledelse stå til ansvar og foreta en erfaringstilbakeføring med avviksbehandling. Dette er nyttig og kompetansehevende samtidig som at det øker kvaliteten i produksjonen.

Det jeg lurer på er om den demokratiske prosessen til de ulike partier har et liknete «verktøy» som kan hjelpe til å foreta riktige valg? Det er da politikerne som har laget lovverket for oss i det private næringsliv, og da bør vel de følge samme mal?

Den store «folkebevegelsen» som har opparbeidet seg i vår region om kryssing av Romsdalsfjorden må sentrale myndigheter få med seg i sin erfaringstilbakeføring. Her er det mange avvik som må tillegges betydelig oppmerksomhet. Det er dokumentert at selskapet Møreaksen AS har hatt «en rød tråd» i hele planleggingsprosessen, i utredningen og i kommuneplanarbeidet. Det hele er uvirkelig for mange av oss som levde i god tru om at veggiganten SVV var den etaten som nøytralt skulle utarbeide den beste vegløsningen som flertallet ønsker. Dette har ikke skjedd. Likevel blir resultatet tolket som legitimt og kalt en demokratisk valgt løsning? Her kan avvik noteres.

På «stormøtet» i Molde om fjordkryssingen kom det fram at dagens utgave av partiene Høgre, Ap og delvis KrF ikke ønsker å «se seg tilbake» for å revidere gamle vedtak som er infisert av «den røde tråden». Partiene viser her at det er en total mangel på vilje om erfaringstilbakeføring og hever seg over tiltak som kan spare samfunnet for enorme beløp. Det ser faktisk ut til at partiene har fått en «fellesnevner» som ikke er tuftet på en demokratisk vurdering og dette gir et svært uheldig signal til velgerne.

I det private næringsliv hadde slike alvorlige avvik i IK-systemet sannsynlig resultert i en straffesak. Tenk litt over dette. Avvik kan noteres.

Møreaksen er et prosjekt mange bør lære av. Vegetaten må i mye større grad involvere innbyggerne i berørte kommuner. Det er først i 2017–2018 at innbyggere har blitt oppmerksomme på vegvalget som er gjort og det er fire år etter vedtak i samferdselsdepartementet!?

Sosiale medier er et godt verktøy til å spre informasjon og dette gir resultat som SVV og en sjølutnevnt «elitedivisjon» ikke var forberedt på, med i dag 6.000 signeringer med krav om utredning av Romsdalsaksen. Disse signaturene kunne ha blitt framlagt før vedtak i 2014 om informasjonsflyten var tilfredsstillende. Kan de være at dårlig informasjonsflyt er en bevisst handling og hvem har så ansvaret for det?

Man kan også nå lure på om SVV og den sjølutnevnte «elitedivisjon» i det hele tatt ønsket å lytte til innbyggerne? Det virker ikke slik siden dagens massive kritikk fra folkemøter med stappfulle hus ikke er blitt tatt hensyn til. Hva er da hensikten med høring og folkemøter? Avvik blir registrert og erfaringstilbakeføring er en nødvendighet også hos SVV.

Det er tydelig at dagens fjordkryssing har fått føringer fra ledelse i NHO M & R, noen få bedriftsledere med nær tilknytning til sine respektive næringsforum og noen få sentrale politikere. Til sammen har dette blitt beslutningsgrunnlaget og «demokratiet» i denne saka. Litt underlig kanskje, da disse lederne kun har en stemme hver ved kommune- og fylkestingsvalg?

Ordet verdiskaping blir ofte framhevet av «Elitedivisjonen» men hvem det er som skaper verdiene? Er det ikke like mye arbeidstakerne og de som nå kan bli belastet med unødvendig høge transport- og pendlerutgifter m.m.? Har disse blitt spurt om fjordkryssingen og blir deres stemme tillagt like stor vekt som bedriftsledernes uttalelser? Jeg får ikke inntrykk av det.

Vi må passe oss for et klasseskille i politikken og kanskje vil en innføring av avviksbehandling i større grad hjelpe til med dette.