Debattinnlegg:

Endelig bru over Langfjorden

Håper: Nå får vi håpe at alle gode krefter samler seg om å løse forbindelsen over Langfjorden, skriver Ole N. Hoemsnes. Foto: Evy Kavli  Foto: Evy Kavli

Leserbrev

Det vil være titusener av romsdalinger som kan glede seg over at en flytebru over Langfjorden nå syns endelig å være oppdaget. For oss som i årene 2008 til 2014 kjempet nettopp for bruløsning over Langfjorden, og som ble motarbeidet både delvis av presse og personer med tunnelsyn-bind for øynene, er den utvikling som nå skjer ekstra gledelig.


Men her må vi nå glemme den snøen som falt i fjor, og se fremover. Av de utredninger som er gjennomført, viser det seg at en flytebru over Langfjorden blir den rimeligste og sikreste løsning. Og ordføreren i Rauma har sikkert rett i at med ferjeavløsningsmidler og en lengre nedbetalingsperiode via bompenger, vil flytebruprosjeket også være sjølfinansiert.

Det samme hevdet vi for ca. 10 år siden, men ingen i selskapet for Langfjordforbindelsen tok våre synspunkter alvorlig.

På informasjonssiden står planene om flytebru over Langfjorden overfor en utfordrende oppgave. Romsdals Budstikke har i flere reportasjer og intervjuer nærmest gitt uttrykk for at «dette med flytebruer» er noe nytt som som trenger lang utredning. Så totalt misvisende er det å fremstille saken slik.


Vi har flere gode erfaringer med flytebruer i Norge. Bergsøysundbrua var den første som ble bygget. Det er en 931 meter lang flytebru som ble åpnet i 1992. Statens vegvesen prosjekterte brua, som forlengst er nedbetalt. Den er en del av Krifast, E70 og E39. Ved åpningen var denne brua verdens lengste uten sideforankring. Ja, så begeistret ble man over flytebrua at flere allerede i 2002 lanserte tanken om få den vernet innunder Norsk Verneplan. Riksantikvaren fulgte opp, og fra 17. april 2008 bestemte han at Bergsøysundbrua skulle være fredet!

Den neste flytebrua som ble bygget i Norge, var Nordhordlandsbrua, som ble åpnet i september 1994. Det er en 1.243 meter flytebru og i tillegg en skråkabelbru over skipsleia, til sammen 1.612 meter. Denne brua, som går over Salhusfjorden, binder Bergen på fastlandet og Nordhordland sammen. Fjorden er opptil 500 meter dyp, og flytebrua er forankret bare i land. Den er nå verdens lengste flytebru uten sideforankring. Det var firmaet Aas-Jakobsen AS som prosjekterte dette anlegget.


Nye tall: - Under 5 milliarder for flytebru

Lars Olav Hustad synes det er viktig å få prosjektet fram i lyset igjen.

Nordhordlandsbrua har hatt en eventyrlig utvikling siden åpningen i 1994. Bompengeperioden var satt til 15 år, men allerede etter 11 år var brua nedbetalt, og fra nyttårsaften 2005 kunne man kjøre bomfritt. Dette skyldes naturligvis en sterk økning i biltrafikken hele tiden, men fra 2006, da det ble slutt med bompenger, spratt trafikktallene til værs. Det kan være noe å legge merke til for dem så nå skal arbeide videre med prosjektet mellom Åfarnes og Sølsnes. Nordhordlandsbrua er en del av E39.

Så det mangler med andre ord ikke på erfaring med flytebruer i Norge. Og det blir direkte feil å late som om bygging av flytebruer trenger lang utredning. Teknologien har utviklet seg voldsomt i de senere år. Det som har hemmet løsningen av forbindelsen over Langfjorden, er at politikere i Molde og Rauma i over 15 år har rotet seg fast i en undersjøisk tunell, som var et urealistisk prosjekt fra første stund.

Nå får vi håpe at alle gode krefter samler seg om å løse forbindelsen over Langfjorden. Og flytebru blir det billigste og tryggeste alternativet. En flytebru vil også ha sykkel- og gangvei, noe som betyr mye for de myke trafikantene.

Det blir en flytebru, omkranset av kanskje den vakreste naturen i hele Romsdal.