Debatt

Renovasjon i Rauma - fremtidig samarbeidspartner

"Min innstilling til valget mellom NIR og RIR er enkelt: Man skal ikke forandre på noe som fungerer"
Leserbrev

Undertegnede har vært ansatt i Rauma kommune i nesten 40 år. I 25 av disse har jeg vært en av de som har hatt ansvar for kommunens renovasjon. Ettersom jeg nå er pensjonist så burde jeg kanskje ikke lenger bry meg med hva som skjer når politikerne skal velge mellom NIR og RIR. Men når jeg leser Åndalsnes avis sitt referat etter behandlingen av denne saken i kommunestyret, så klarer jeg ikke å la være. Av frykt for at politikerne skal gjøre sitt fremtidige valg, basert på sviktende grunnlag og uvitenhet, føler jeg at jeg har en plikt til å informere om mine erfaringer, og det jeg vet og kan om dette fagområdet.

Både vi i administrasjon, og selvsagt politikerne som har tatt de endelige beslutningene, har hele tiden arbeidet for å ha en mest mulig praktisk og rettferdig renovasjonsordning, og da selvsagt til en billigst mulig pris for abonnentene. Dette føler jeg at vi har klart mye på grunn av et meget godt samarbeid med både NIR og vår renovatør J. O. Moen Miljø AS.

Jeg vil derfor i dette innlegget forsøke å redegjøre for hvorfor vi har gjort de valgene vi har gjort om avfallsbehandlingen i Rauma.

Hvorfor NIR og ikke RIR

Noen stilte bl.a spørsmål om hvorfor vi er medlem av NIR og ikke RIR. Og jeg kan skjønne at det ikke nødvendigvis er så lett for dagens politikere å forstå hvorfor politikerne i 1999 gjorde de valgene de gjorde.

Det er i utgangspunktet to årsaker til at NIR ble valgt.

RIR hadde bestemt seg for å sortere ut matavfallet som egen fraksjon og sende dette til kompostering. Hvis vi ble medlem i RIR så betinget altså dette at hver enkelt husholdning måtte sortere ut matavfallet i en egen plastdunk i kjøkkenbenken + en ute. Dette ble ikke av alle sett på som en ønsket løsning.

I NIR derimot kunne vi levere matavfallet i søppelsekken, sammen med restavfallet til et energigjenvinningsanlegg for energigjenvinning. Av hensyn til temperaturen i forbrenningsprosessen ble det også sett på som en fordel at matavfall ble en del av avfallet i ovnen, da dette medførte at temperaturen ikke ble for høy.

Den andre årsaken var at i NIR fikk vi medbestemmelsesrett, noe som gjorde at vi kunne tilpasse løsningene til vår egen kommune, mens i RIR så måtte vi innrette oss etter det RIR bestemte.

Geografisk beliggenhet

Vi vet jo alle at det er lenger fra Rauma til Kristiansund enn fra Rauma til Molde, men hva gjør vel egentlig det for hva skjer med avfallet? Forbruksavfallet i Rauma ble først kjørt til Energigjenvinningsanlegget i Kristiansund. Nå blir det kjørt til et tilsvarende anlegg i Ålesund.

Og hva skjer med forbruksavfallet og matavfallet til RIR? Jo restavfallet blir kjørt helt til Norrköping og matavfallet til Lindköping i Sverige. Ganske langt det.

Og hva med materialgjenvinning. Ligger Rauma egentlig langt bak?

Rauma har en 37 prosent material gjenvinningsgrad, mens RIR er på 47. Er vi dermed i bakleksa? En av grunnene til at RIR har et større prosent tall en oss er at RIR, som tidligere nevnt, sorterer ut matavfallet, mens Rauma tar energien ut av matavfallet. Etter min mening så er løsningen med å ta ut energien av dette avfallet, en så god løsning, at det burde vært betraktet som en materialgjenvinning og premiert med et høyere prosenttall, men slik er det dessverre ikke.

Den andre forskjellen er at RIR nå har innført henteordning for glass og metall mens Rauma har bringeordning for dette avfallet. Henteordningen medfører at det mottas noe mer glass og metall pr. husholdning, men slik ville det også ha vært for andre avfalls-fraksjoner hvis vi anskaffet enda flere dunker.

Sorterer vi bare tre ting som det ble påstått? Nei vi har innsamlingsordninger for en rekke andre avfallsfraksjoner: Vi har henteordning for papir, papp, drikkekartong, plastemballasje, kloakkslam og bilvrak.

Og vi har bringeordning for glass og metallemballasje, treverk, brukte klær, isolerglass, EE-avfall, hageavfall, jern og metall og farlig avfall som bl.a omfatter småbatterier, bilbatterier, plantevernmidler, maling, lim, lakk, løsemidler, lysstoffrør, risikoavfall, landbruksplast og bildekk. Vi har miljøstasjoner både på Åndalsnes, Åfarnes, Verma og Vågstranda og igloer og containere på 16 steder i kommunen.

Det er derfor nesten litt sårende å høre at «vi ligger langt bak» som det påstås i kommunestyret.

I min tid sendte jeg årlig ut en husstands-brosjyre med informasjon om alle disse innsamlingsordningene og med kjøreruter. Hvorfor har kommunen egentlig sluttet med dette?

Hvorfor har vi fortsatt søppelsekk?

Rauma er den eneste kommunen i NIR som fortsatt bruker søppelsekk i stedet for dunk til restavfallet. NIR har lenge presset på for å få oss til å gå over til dunk, men vi mener selv vi har hatt gode grunner til å fortsatt bruke søppelsekk.

I Rauma har vi tre spesielt lange innsamlings ruter. En fra Åndalsnes til Mittet, en fra Åndalsnes til Verma og en fra Åndalsnes til Vågstranda. På grunn av at det går utrolig mye raskere å lempa søppelsekkene inn i renovasjons-bilen enn å tømme dunker, så klarer vår renovatør nå å kjøre disse rutene på en dag med en bil og to mann. Å kjøre de samme rutene for å tømme dunker ville forutsette bruk av to biler og fire mann til. Dvs. høyere renovasjonsavgift for abonnentene.

Ellers er det selvsagt praktisk for abonnentene at man, når behovet oppstår, selv kan kjøre søppelsekken til miljøstasjon og kaste den i containeren skiltet «Merkede sekker». Det er ikke like lett å frakte en dunk i en privatbil.

Miljøstasjon

Miljøstasjon på Øran Vest ble åpnet i samarbeid med firma J.O. Moen Miljø AS. Denne har stor sorteringsgrad, god kvalitet, og har vært et eksempel til etterfølgelse, for andre kommuner. Bl.a har miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen skrytt av hva vi har fått til på Øran, og firmaet J.O. Moen Miljø AS har drevet mottaket på en utmerket måte.

J.O. Moen Miljø AS

J.O.Moen Miljø AS har vært kommunens renovatør i en årrekke. Dette firmaet ledes av en bestemt, besluttsom og veldig dyktig leder, som har en stab under seg som er lokalkjent. Sammen sørger de for innsamlingen av avfall fra husholdningene, tømmer igloer og containere og driver miljøstasjonene på en utmerket måte. Vi fikk i min tid aldri klager på måten de utførte sitt arbeide på.

Jeg vil også nevne at samme firma også utfører en spesialservice til 60-70 abonnenter i kommunen som av en eller annen grunn ikke selv klarer å bringe avfallet til vegkant off. veg. Disse får hentet sitt avfall helt oppe ved husveggen. Jeg tror ikke at et stort selskap, med ansvar for innsamlingen i flere kommuner, verken kan eller vil yte tilsvarende service.

RIR har for vane å utlyse innsamlingen av avfall for alle RIR-kommunene samlet. Tilsvarende forhold hadde de til firmaet Reno Norden som nylig gikk dundrende konkurs. Slike hendelser er verken abonnentene eller kommunene tjent med.

Jeg blir derfor ikke beroliget når ordføreren forsøker å berolige kommunestyrerepresentantene med at Rauma i et evt. RIR samarbeid, ville fått utlyst innhentingen av avfall lokalt, da dette ikke har vært vanlig praksis i dette selskapet tidligere. Vi må være på vakt slik at vi ikke mister flere arbeidsplasser til Molde. Og hva skjer dersom et stort firma får kontroll over husholdningsavfallet i Rauma. Jo da vil de sannsynligvis søke kontakt med næringslivet for å få hånd om deres avfall også.

Fem søppeldunker:

Jeg er selvsagt innforstått med at EU-systemets nye avfalls strategi stiller krav om 65 prosent material gjenvinning, og at dette igjen krever flere dunker ved hver enkelt husholdning. Svært mange husholdninger, spesielt i tett bebygde strøk, vil imidlertid mislike en ordning med 5 dunker og få problem med å finne egnet plass til så mange dunker på egen eiendom. For mange vil alle disse dunkene nesten bli å betrakte som en «estetisk forsøpling» når de blåses rundt i «sjella». Man bør derfor, hvis mulig, forsøke å begrense antall dunker.

Vil ellers opplyse om at hver ny dunk til hver husholdning vil koste kommunens abonnenter mellom 7 og 800.000,-. kroner. Skal vi ha 4 nye så blir disse kostnadene ganske betydelige.

NIR-samarbeidet

Rauma kommune har i 19 år hatt et veldig godt samarbeid med NIR. NIR har en veldig dyktig og hyggelig leder som har klart å opprettholde et godt miljø i organisasjon rundt seg.

Alle NIR-kommunene har medbestemmelsesrett i selskapet, og har dermed hatt anledning til å tilpasse de forskjellige innsamlingsordningene til egen kommune. Ledelsen i NIR har ellers vært flink til, med jevne mellomrom, å samle representanter fra medlems kommunene i fag-møter. På denne måten har representanter fra alle NIR-kommunene fått diskutert løsninger og erfaringer med hverandre. Dette har vært meget viktig i forhold til de valg de enkelte kommunene har gjort, tilpasset egen kommune.

Rauma kommune er for øvrig nest største eier i NIR. Hva skjer med kommunens eierandel hvis Rauma nå velger å bli medlem av RIR?

Hvorfor ikke tvungen hytte-renovasjon i Rauma?

Rauma er den eneste av alle NIR kommunen som ikke har tvungen hytte-renovasjon. Vi har tvungen hytte-renovasjon bare på Mjørneset. NIR har også presset på for at vi skal innføre en slik tvungen ordning. Hvis et hytteområde i Rauma ønsker renovasjon, så innfris dette forutsatt at de går til anskaffelse av en container som plasseres ved offentlig veg. Noen spør hvorfor Rauma ikke har tvungen hytte-renovasjon. Det er lett å forstå at Oppdal og andre steder med konsentrert hyttebebyggelse og med veisystem inntil hver hytte, får slike pålegg.

I Rauma kommune har vi fått utarbeidet et oversikts kart som viser at hyttene er spredt rundt omkring i hele fjellheimen, oftest uten tilførselsvei. Jeg har også fått fortalt at 70% av de som har hytte i Rauma, også har bolig i Rauma. Mange mener da at de like gjerne kan ta med seg søpla helt hjem, i stedet for å stoppe ved en container nede ved foten av fjellet. Og her skapes det et nytt problem for rundt disse containerne setter uvedkommende fra seg avfall til stor sjenanse for nabolaget.

Jeg har under henvisning til forurensningsloven fått avsluttet en mengde søppelfyllinger i kommunen, men bare en i fjellet. Min påstand er derfor at vi ikke har et problem med forsøpling i fjellet, og at tvungen hytte-renovasjon derfor bare vil bli en omfattende og urettferdig ordning som vil skape mye strid.

Innstilling:

Min innstilling til valget mellom NIR og RIR er enkelt: Man skal ikke forandre på noe som fungerer, men heller premiere selskapene for godt samarbeid gjennom mange år, og heller være med på å utvikle samarbeidet videre til beste for både miljøet og kommunens innbyggere.