Antall melkebønder i Rauma er mer enn halvert på 15 år. Utviklingen er så urovekkende, at det er helt nødvendig med tiltak for å stanse nedgangen.
Tirsdag kunne Åndalsnes Avis presentere tall om melkeproduksjonen i Rauma de siste tiårene. Den viser at det i 2000 var 113 bønder som produserte melk i kommunen. I dag er tallet redusert til 47. Og går vi enda lenger tilbake i tid, til 1964, var tallet 487. Det er verdt å merke seg at de siste årene har kurven vært ekstra bratt nedover.
Det er flere grunner til at det nå er betydelig færre melkebønder i Rauma enn det var for noen år tilbake. Næringa har blitt mer effektiv; produksjonsutstyret er utviklet, dyra leverer i gjennomsnitt mer melk nå enn før og bøndene er blitt flinkere. Det er nå mulig å drive mye større melkeproduksjon enn før med langt færre hender. For tallene viser at volumet på produsert melk ikke har like stor negativ utvikling som antall melkebønder. Det tyder på at næringa og melkebøndene har vært dyktige til å omstille og effektivisere drifta.
Men tallene forteller også en annen historie: Skal du kunne drive lønnsomt som melkebonde, er du mer eller mindre tvunget til å drive stort. Mange som har lagt ned drifta, har hatt mindre gardsbruk med få dyr og begrenset tilgang på fôr, og har ikke hatt muligheter til å henge med uten å gjøre tunge investeringer. Og når myndighetene ikke bidrar nok økonomisk for å redde de små melkebrukene, blir det stadig færre som vil fortsette.
Da er det gledelig å lese om Atle-Eddie Sande, samboer Janne Ødegård og familien som driver et mindre melkebruk på Holm, som leverer 65.000 liter melk i året. - Du blir selvsagt ikke rik av dette, men det går rundt, sier Atle-Eddie, som går mot strømmen.Vi synes det er positivt at Tine har startet et prosjekt i Rauma for å opprettholde eller øke antall melkebønder. Men skal de lykkes, er også regjeringen nødt til å ta ansvar og bidra med penger. Den er nødt til å innse to ting: Vi trenger også mindre gardsbruk. Og ingen vil være melkebønder hvis det ikke er mulig å leve av det.