Mandag ble det klart at Europris på Øran Vest likevel får utvide butikken med 300 kvadratmeter. Vedtaket fra kommunaldepartementet må karakteriseres som en full seier for Rauma kommune, for lokalt sjølstyre og for fornuften.

Med mandagens vedtak har kommunaldepartementet satt til side Fylkesmannens stoppordre, som i første omgang overprøvde Rauma kommune. Saka har versert i ett år. Mens fylkesmannen har lagt rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre som grunnlag for vedtaket, sier departementet at kjøpesenterforskriften ikke gjelder fordi Europris og butikkene rundt ikke kan defineres som ett kjøpesenter eller én handelspark. Og så er det altså til slutt fylkesmannen som overprøves og kommunen som får medhold.

Lokalt har fylkesmannens nei til utvidelse blitt møtt med forundring. Ikke så rart, egentlig: I Europris-saka har fylkesmannen vist manglende forståelse for, og kunnskap om, lokale forhold og har definert den planlagte utvidelsen innenfor kjøpesenterforskriften. Dermed ble lokaldemokratiet i første omgang overkjørt. Men det var det altså ikke grunnlag for, har departementet avgjort.

Departementet og statsråd Jan Tore Sanners (H) overprøving av fylkesmannens vedtak må ikke leses som at regjeringa setter til side lovverket, men at det ikke er grunnlag for å bruke kjøpesenterforskriften i vurderingen av om Europris skal få bygge ut eller ikke. Det er en viktig nyanse.

Vi er tilhengere av kjøpesenterforskriften og intensjonen med den. Den er et viktig redskap for både lokale og sentrale myndigheter i arbeidet med å styrke handelssentrene i byer og tettsted. Kjøpesenterforskriften er også et viktig verktøy når lokale etableringsoverivrige interesser ikke klarer eller evner å si nei til handelsetableringer som fører til et mer spredt sentrum, bilavhengighet og/eller dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det skal heldigvis ikke være fritt fram å etablere et kjøpesenter hvor som helst.

Ordfører Lars Olav Hustad (H) fortjener ros for å ha vært svært tydelig overfor departementet om kommunens syn. Dermed fikk det lokale sjølstyret i Rauma heldigvis bestemme til slutt.