Så har bygda fått et endelig nei. Ja, det er selvfølgelig Vågstranda vi snakker om og departementets nei til fritak for bompenger. Vi snakker om en bygdebefolkning som i over seks år har jobbet målbevisst for å unngå å bli innestengt og økonomisk belastet enten du skal bevege deg mot øst eller vest.
Og det er all grunn til å vise medfølelse med folket på Vågstranda. For mens alle andre heiser flagget kommende lørdag når den nye brua over Tresfjorden åpner, så er det skuffelse, oppgitthet og resignasjon som preger Raumas grenseområde mot Vestnes. Eller er det likevel all grunn til å be vågstrandingene løfte blikket og hodet, heise flagget og være med å feire kommende lørdag? Kan det fortsatt være gode grunner til ikke å legge kampen død? Finnes det fortsatt en løsning ett eller annet sted som vil løse problemet og som vil gi biler på Vågstranda og i Hjelvika ei brikke som betyr at tunnelen kan kjøres gratis?
Aksjonsgruppas leder, Edmund Reistad, sier i dagens avis at han håper statsministeren har med seg en konvolutt i håndveska når hun kommer på lørdag. Og midt oppe i all skuffelsen sier han også at det ligger et håp i arbeidet med kompensasjon for rentekostnadene. Med dagens svært lave renter, skulle mye penger allerede være spart i forhold til renteprognosene da budsjettene ble lagt.
Vi vet ikke hvor spesiell Vågstrandas situasjon er ved å være innestengt av bompengebetaling i «alle retninger». Trolig er det ikke enestående, og det å betale bompenger for å komme seg til arbeid eller fritidsaktiviteter, er ikke spesielt i et land med mange fjorder, kostbare motorveger, bruer og tunnelprosjekter. Det er nok å nevne pendlere som daglig reiser mellom Åndalsnes og Molde.
Det er Vågstrandstunnelen som en erstatning for en rasutsatt veg, som gjør situasjonen spesiell og som på mange måter har ført bygdefolket bak lyset. Blir kjøp av el-biler nå vågstrandingenes svar til de samme myndighetene som ikke har villet bruke Statens rassikringsmidler til å fullfinansiere tunnelprosjektet?