Romsdalseggen skal knuse Besseggen! Det var reiselivssjef Hilde Gråberg Bakkes spenstige utsagn og hårete mål da ideen om Romsdalseggen ble lansert i 2008. Allerede i utgangspunktet ble det snakket om tusenvis av tilreisende, om forlengelse av turistsesongen, om nye overnattingsgjester og ikke minst om økt inntjening for butikker, overnattingssteder og spisesteder.

Besseggen er vel ikke slått, men at Romsdalseggen har blitt en sukssess, kan ingen være i tvil om. Når det i sommer har vært behov for opp til seks busser for å frakte turfolket til fjells, har det blitt som reiselivssjefen trodde og håpet. Om helgene er sengene fulle langt utover høsten.

Men den formidable suksessen har også et MEN. Et stort MEN. Tusenvis av mennesker setter nemlig spor etter seg, tydelige spor etter seg. Så tydelige spor etter seg at de ikke er til å leve med.

For nå er det kommet, det som måtte komme. Det startet med terrengslitasjen som krevde sherpaer fra Nepal og som kommer til å kreve flere sherpaer fra Nepal. Det fortsetter nå med søppel, dopapir og sigarettstumper. – Vi har fått en sti som er noe helt annet enn de stiene som Turistforeningen er vant med å håndtere.

– Vi har fått helt nye utfordringer, sier daglig leder i Molde og Romsdal turistforening, Maria Leikarnes i et intervju i Åndalsnes Avis. Hun snakker om strengere regler og om behovet for finansiering.

Solveig Indrebø står fram i dagens avis. Hun snakker om søppel, bæsj og dopapir som ikke lenger kan skjules under steiner og bak kratt. Hun roper høgt om at det haster. Det må gjøres noe med søppel og doutfordringene.

Kanskje er Romsdalseggen stedet der man må våge å sette helt nye tanker ut i livet. Bedrifter som tjener penger på turturistene må være med på spleiselaget og brukerne av stien må finne seg i å betale bompenger. Det er blitt vanlig å betale for tilrettelagte opplevelser og ingen nøler med å betale for en skitrekktur til fjells.

Brukerbetaling vil være mye mer riktig enn at kommunen nok en gang skal skrape i et magert budsjett.