Torsdag kom regjeringa med enda flere gulrøtter til kommuner som velger sammenslåing. Men er et forbedret inntektssystem nok for å få velgerne i Rauma til å velge enten stor-Molde eller Vestnes? Vi tror ikke det.

De overordnete planene for de nye ordningene ble presentert av samarbeidspartiene Høyre, Frp og Venstre. Fire dager før innbyggerne i de fleste kommuner i Romsdal skal stemme, prøver regjeringa igjen å stimulere til sammenslåing. Endringene sier at kommuner som velger å være små ikke skal belønnes, og kommuner som slår seg sammen og utgjør et tyngdepunkt i egen region, vil få et eget tilskudd.

Når Telemarksforsking har utredet konsekvenser av kommunesammenslåinger i Romsdal, har de vektlagt samfunnsutvikling, tjenestetilbud, økonomi og lokaldemokrati. Og vi mener de fire områdene er temmelig likeverdige. Økonomi må ikke gjøres avgjørende.

Vi tviler veldig og sliter med å ta et tydelig standpunkt og å se hva som er best for Rauma. Og vi vet at det er mange som stiller de samme spørsmålene som oss:

Vestnes/Rauma: Hvordan kan Vestnes og Rauma sammen utgjøre en slagkraftig og robust kommune? Med 14.200 innbyggere blir vi små sammenliknet med et stor-Molde – i alle fall slik stor-Molde i dag er tenkt.

Stor-Molde: Hvilke kommuner blir til slutt med i stor-Molde? Med alle åtte blir det en kommune med over 58.000 innbyggere. Det er en størrelse som lar seg høre også i nasjonal målestokk – også målt opp mot en storkommune på Sunnmøre. Men hvordan blir tjenestetilbudet i en så stor geografisk enhet? Og hvilken reell demokratisk innflytelse får dagens Rauma?

Rauma alene: Er Rauma robust nok til å klare seg alene? Hvordan skal Rauma i Romsdal klare seg i kampen mot et stor-Molde – og på fylkes-/regionnivå mot et stor-Sunnmøre? Hvordan blir økonomien for kommuner som står alene? Og på smale tjenesteområder; hvordan klare å rekruttere ansatte i kampen mot de store?

Resultatet av usikkerheten kan styrke «Rauma alene»-alternativet ut fra holdningen «vi vet hva vi har, men ikke hva vi får». Godt valg!