Er det greit at et idrettslag forlanger penger for at folk skal få gå i deres preparerte kunstsnøløyper? Ja, selvfølgelig, mener Skaret skisenter, Nei, mener Forum for natur og friluftsliv i Møre og Romsdal, som hevder Skaret skisenter bryter friluftsloven når de tar betalt.

Saka er brennaktuell etter at Skaret skisenter i Molde før helga innførte inngangspenger til arenaen sin – uten å søke om løyve fra kommunen. Nå koster det 50 kroner for voksne og 25 for barn å bruke det flotte langrennsløypenettet.

Argumentasjonen fra skisenteret er at de har brukt så mye penger denne nedbørsfattige vinteren på å produsere kunstsnø, transportere snøen ut i løypene og til preparering, at de må få ta betalt for å få dekket sine kostnader. Driverne av senteret lover at når natursnøen kommer, vil billetteringa opphøre.

Forum for natur og friluftsliv ønsker på sin side å hegne om friluftsloven og folks rett til å bevege seg i norsk utmark. De gjør et poeng av at loven ikke skiller mellom kunstsnø og natursnø, og mener billetteringa er et lovbrudd.

Vi synes friluftslovens formål er viktig, og siterer fra paragraf 1: «Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.»

Vi har stor respekt for det ansvaret idrettslagene tar i lokalsamfunnene, og hva de mange idealistiske dugnadsfolkene legger ned av arbeid for fellesskapet. Og det er naturligvis krevende å produsere kunstsnø og å holde et stort skianlegg ved like. Men etter vår oppfatning er brukerbetaling et brudd på intensjonen i friluftsloven. Det bærer helt galt av sted dersom vi rundt om i den frie naturen skal åpne for betalingsterminaler – enten vi snakker om kunstsnø mot natursnø eller natursti mot trapp laget av sherpaer.

Brukerbetaling er et hinder for fri ferdsel. Å bevege seg i naturen skal være gratis, dekkes av offentlige midler eller gjennom tilskuddsordninger. Derfor sier vi nei til denne formen for kommersialisering av naturen.