Lokalvalg skiller seg fra stortingsvalg på spesielt ett område. Her er det mennesket over politikk og parti, hvem personen er og hva han eller hun representerer som betyr noe. Ikke fargen på slipset eller t-skjorta.

Vi ønsker å vite hva han kan gjøre for oss og vår bygd de neste fire åra, og hvilke løfter hun legger fram og forplikter å følge opp, for å gi mine skoleunger eller bestefar en bedre hverdag på helsehuset. Denne dynamikken – og å komme nært på «eliten» i vår egen kommune – gjør lokalvalgene ekstra spennende.

Pulsen er nærmest til å ta og føle på.

I rampelyset

Om fem måneder, mer presist 11. september, er det duket for årets kommunestyre- og fylkestingsvalg. Og i år vil flere øyne enn tidligere være rettet mot lille Rauma, også utenfor fylkes- og vestlandsgrensene.

Det kan vi først og fremst takke toppkandidat i Høyre, Gaute Grøtta Grav, for. Om det er bryting, øksekast, melkespannholding eller tautrekking han går for de neste ukene gjenstår å se, men det blir utvilsomt flere harde bataljer og tvekamper i gangene på rådhuset.

Uavhengig om du liker eller misliker det GGG bringer til bordet tilfører han en ny dimensjon i maktspillet, som vi tror både vil oppildne og utfordre balansegangen. Det, igjen, vil kunne føre til større engasjement blant oss velgerne – og det er vi alle tjent med.

Fram med slegga

Inn fra sidelinja kommer også Renate Soleim. Valgets «dark horse», vil vi kalle henne, med erfaring, bastante meninger og en dieselmotor som sjelden går på tomgang.

Inntil relativt nylig var hun ikledd Høyre-kjolen, før den ble byttet ut med et annet plagg med en nokså lik blånyanse.

Frp-toppen har vist at hun mener alvor, og vektlegger at hun ikke vil vike for noe eller noen. Hun vil gå inn i kamp(sakene) med full rustning, og vi våger oss til å tro at slegge hadde blitt tema dersom hun ble utpekt som andrekjempe.

Bygge stein for stein

Vår kjære ordfører, Yvonne Wold, er populær. Det viser antallet og bredden i årets SV-liste, og målinger som har blitt gjort på lokal- og fylkesnivå. Men holder det til å få demokratiet med seg i fire nye år?

Hun er samlende, lojal og rettferdig, men er hun tøff nok? Har hun det som skal til for å holde GGG, dark horse-Soleim og de andre på armlengdes avstand, eller vil hun bukke under for presset?

I Wolds tilfelle er lokalavisa skråsikker på at vardebygging hadde blitt kampgrenen. Fellesskap, inkludering, et solid fundament og det å bygge stein for stein er sentrale tøystykker i ordførerens garderobe. Det skal mye til for å få en varde ut av kurs, men om vinden først tar tak, kan den spres i alle retninger.

Teamwork

Igjen står Jan Peter Valde, Janne Søvik, Geir Klepaker og Arne Hoem, for henholdsvis Senterpartiet (Sp), Arbeiderpartiet (Ap), Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Industri- og Næringspartiet (INP).

Valde, som Sp-sjel den neste valgperioden, har «teamwork» som sitt slagord. Han ønsker samarbeid, og er således en god forhandlingspartner og potensiell venn å stå i ledtog med, men har veterinæren erfaringen som trengs? Hva med omdømmet? Det ryktes at Valde er en likanes kar, og med en KrF-far som tidligere Rauma-ordfører høster han fort en stemme eller to fra den leiren også.

Ap-toppen Janne Søvik, på sin side, er framtredende i «distriktsdebatten». Nå kan det argumenteres med at hele kommunen vår omfavnes av distriktspolitikken, men Søvik har gjentatte ganger røstet at bygdesamfunn og -bevaring er hennes parole. Hun går til valg med spesielt Måndalen, Åfarnes, Verma og Innfjorden i tankene, og vil bruke sin fartstid i skoleverket og yrkeslivet for alt det er verdt.

Søvik «never backs down from a fight» – som de ville sagt i Hollywood – så trolig ville saging, hvor utholdenhet, kraft og seighet kommer til sin rett, vært en foretrukket kampgren i hennes bakgård.

Løs kanon

MDG-Klepaker med Geir til fornavn har sittet alene i kommunestyret de siste fire åra. Hvilken gjennomslagskraft han har hatt kan vise seg vanskelig å måle, men med naturvern og miljø i fokus i Rauma, får han allerede her uttelling for sin politikk. For den neste perioden ønsker Klepaker å få med seg en lekekamerat inn i rådhussalen, og om det skulle bli tilfelle, er det overveiende fare for at det er Svein Gunnar Rydjord han får med seg på tandemsykkelen.

Sist, men ikke minst, har vi ringreven Arne Hoem.

Hoem nekter å tre inn i pensjonistenes rekker, og sitter som regel med en løs finger på avtrekkeren i det offentlige rom. Han kritiserer, bagatelliserer og går sikkert et par av partikollegene på nervene – men bra er det. Han rister i treet så hardt han kan, ser hvor eplene faller og hvilken kurv de legger seg i, og føyer seg aldri for andre for kun å blidgjøre. Han står på sitt, vil det beste for kommunen sin, og har et ekstra fokus på sentrum. Utover det er det barn og skole, arbeidsplasser og helse og omsorg som er punktene på agendaen for den nye INP-lederen.

Vi ønsker samtlige lykke til.

Trond A. Alund, redaktør