–Jeg har en ekstrem respekt for det arbeidet kvinner før oss har gjort og de resultatene disse kampene har ført til. Omtrent slik svarer Heidi Leren når vi spør om de gjøgler til kvinnedagen med å lage kjolefest på fjelltopper og skirenn med kjoler på den internasjonale kvinnedagen.

Og det er ingen grunn til ikke å tro på det hun sier. For begge de mest synlige ansiktene under de siste to års kvinnedagsmarkeringer i Rauma, Hilde Kittang Alnes og Heidi Leren, er begge kvinner som som har lykkes med å realisere en del av sine drømmer takket være kvinnepolitiske kamper som startet i motvind langt tilbake på 1800-tallet.

Fortsatte med stemmerett i 1913 og nesten ekploderte på 1960 og 1970-tallet da Norge utviklet seg til å bli kanskje verdens mest likestilte land. Begrepet «myk mann» ble oppfunnet fordi menn skiftet bleier og begynte å vaske hus.

Det er faktisk forståelig når Heidi Leren og Hilde Kittang Alnes forteller at de aldri har gått i et 8. mars-tog. Det er forståelig at de ikke vil kjempe kampene som allerede er kjempet når hverdagen føles som om det meste er oppnådd og de har menn som tar pappaperm, triller barnevogn og henter i barnehagen.

Men nettopp derfor er det også gledelig og ikke minst viktig at Rauma SV tar den politiske markeringen av dagen. For det at kvinner møtes i fargerike kjoler og begeistres på kvinnedagen, utelukker ikke og diskvalifiserer ikke behovet for at den internasjonale kvinnedagen er en dag som skal markeres. For selv om det skulle være riktig at vi lever i verdens mest likestilte land, står utfordringene i kø både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Hvor er kvinnene i den lokale politikken? Når får Rauma sin første kvinne som ordfører? Hvor mange bedrifter ledes av kvinner? Hvem er heime når barnet er sjukt? Hvorfor utsettes kvinner for vold og hvorfor behøver vi et krisesenter? Hvem topper lønnslistene og hvem dominerer i lavtlønnsgruppene. Hvor er kvinnene i de store innvandrergruppene? Hvorfor spør en mannlig journalist om hvilken truse Therese Johaug har under skidressen?

Vi skal aldri undervurdere effekten av symboler. Å markere kvinnedagen er et symbol. Et viktig symbol, ikke minst for barn og unge som lett kan ta ting for gitt. Det er et tankekors når forskning viser at likestilling er langt mindre vektlagt i norske barnehager enn i svenske og det er et tankekors når en skremmende stor del av unge norske jenter går til psykolog fordi livet føles vanskelig.

Bland gjerne inn fargerike kjoler og spis gjerne kake med krem for alt som er oppnådd i verdens mest likestilte land. Men en politisk markering av kvinnedagen må aldri gå av moten. 8. mars er fortsatt dagen for glødende plakater og slående paroler.

Stein Siem, redaksjonssjef