Skrevet av Bernt Gjelsten
Jeg synes det er prisverdig av bygdefolk på Slemmen og på Holm å engasjere seg slik de gjør for å ta vare på egen nærnatur, økosystem og nedarvet bruksrett. Rauma kommune bør komme på banen og støtte innbyggerne sine i at man ikke vil ha mer oppdrett i Langfjorden. Skal man være kommunen for naturglade mennesker så bør man stå for det mottoet, også når storkapitalen og børsøkonomien vil trenge seg på ytterligere i fjorden.
Jeg har prøvd å si fra om skadevirkningene oppdrettsnæringen påfører fjorder og vassdrag siden 2005, og jeg ser at det fremdeles er lite forståelse blant et politisk flertall når det gjelder å stille nye og «overmodne» krav til denne næringa. For å si det rett ut så er norsk oppdrettsnæring svært langt fra å være på lag med miljøet, uansett hvor mange lobbyister og jurister ansatt i sjømatorganisasjoner som hevder dette.
Det snakkes stort om teknologisk innovasjon og landbaserte anlegg, men de miljøskadelige åpne mærene ligger der og sprer lus og avføring i enorme mengder, akkurat som i 2005. Man prøver å designe seg vekk fra ansvaret ved store ord og et idrettsanlegg til bygdefolk her og der. Jeg har snakket med flere i næringa som sier rett ut at det ikke er en økologisk forsvarlig drift, men aksjonærer liker ikke slikt snakk sier de også. En folkevalgt politiker bør følge folkeviljen fremfor å tekkes storkapitalen. Jeg håper at man i Rauma lytter til innbyggerne sine på Slemmen og Holm.
I Vestnes prøvde nylig kommunestyret å få underkjent Statsforvalterens avslag om oppdrettskonsesjon i Korsvika på Gjelsten. Det er smått utrolig at en kommune gjør det, men Vestnes har aldri vært en god kommune for biologisk mangfold, økosystem og innbyggernes nedfelte bruksrett til naturen.
Jeg tror Rauma kommune med all sin åpenlyse naturverdi er hakket bedre. Er det ikke slik må dere på Holm og Slemmen presse på. Oppdrettsnæringa har mange økonomiske muskler, men hjertelag for levende fjorder og rene vassdrag eller dine bruksretter er det smått med når kalkylene renner over av grådighet. Det er jo det denne næringa er. Utemmet grådighet. Den finnes ikke sosialøkonomisk i sitt vesen selv om den tier folk stille her og der ved hjelp av en kunstgressbane eller et ungdomstiltak. Glem avlaten deres, og kjør på videre med protester og motstand mot enda ei ny etablering av oppdrett.
Det varmet forresten å se at ei jente på 15 år i sitt avisinnlegg nylig har forstått mye mer av hva dette handler om enn mange eldre menn og kvinner i maktposisjoner. Det er ikke plass til flere konsesjoner i fjordene her nå. Ikke i noen av fjordene. All ære til motstanden langs Langfjorden.