Skrevet av Lene Bonesmo Solberg

Jeg har vokst opp med asylmottak i nærmiljøet.

Jeg har gjennom møtet med asylsøkere på skoleveien lært at verden er urettferdig. Lært at jeg er utrolig heldig. Lært å kjenne noen flotte mennesker som ikke har vært like heldige som meg. Jeg lærte at krig var dumt, og stadig møtte jeg dem som bar byrden.

Jeg flyttet til Isfjorden på cirka samme tidspunkt da akuttmottaket ble etablert.

Jeg er vant til å leve tett på mottak. Men jeg kan også forstå at det vekker reaksjoner når bygda potensielt får 200 ekstra innbyggere man ikke vet noe om.

Selv har jeg barn i barnehagen som ligger nær mottaket. Jeg er enig i at uteområdene til barnehagen og mottaket bør være adskilt. Til nå har det fungert da barnehagen har benyttet seg av området når det ikke har vært drift der. Men barn er barn, springer rundt og utforsker - og da er det fint med en fysisk avgrensning dersom mottaket tas i bruk.

Et mottak nær barnehagen kan også være en berikelse for barna våre. Et mottak der det kommer mange familier kan by på gode samarbeidsmuligheter for barnehagen når det kommer til kulturell utveksling og integrering. Og ikke minst: masse deilig lek som oppstår spontant mellom barn. Jeg ønsker at mine barn fra tidlig alder av skal omgås med mennesker fra ulike kulturer.

En bekymring flere foreldre i barnehagen har, er at barnehagens uteområder blir tatt i bruk av beboere, at det vil forsøples og at hærverk kan forekomme. Et tydelig skille med gjerde er et tiltak. I dialog med tidligere mottaksledelse er også erfaringen at beboere er svært bevisste på at ulovlige forhold er ugunstig for asylsøknaden. Og jeg vil også påpeke at beboere på asylmottak skal ha hverdager med rutiner og aktiviteter. Beboerne går gjennom et informasjonsprogram der de lærer om det norske samfunnet og verdiene det er bygget på. Mange går på skole, noen deltar på fritidsaktiviteter, og noen kan jobbe. Mottakene er pålagt å tilby fritidsaktiviteter. Beboere skal altså ha en "så normal hverdag som mulig", og noe å fylle tiden med.

I rapporten "Mens de venter, hverdagsliv i asylmottak" er et av funnene imidlertid at asylsøkere opplever å ha lite å fylle dagene med, og at de ønsker å ha flere meningsfulle oppgaver. Rapporten viser også at beboere gjerne vil ta del i lokalsamfunnet og vil bruke sin tid på samfunnsnyttige oppgaver. Det blir viktig for mottaksledelsen her å jobbe for et hverdagsliv som oppfattes som meningsfylt for beboerne. Da syns jeg det er betryggende at det er en profesjonell aktør som skal drifte mottaket, en aktør med erfaring fra mottaksdrift i 37 år. Vi som lokalsamfunn har også vist at vi stiller opp. Mange har bidratt til å gjøre i stand mottaket. Videre er det donert både skolesekker og klær og leker. Det er blitt arrangert aktiviteter for barna, aking med skolen, grilling med frivillige og yoga.

Det er av flere stilt spørsmål knyttet til kommunens kapasitet og økonomi. Vertskommuner vil få tilskudd fra staten som skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til de tjenester de skal yte. Vi får midler – men vi må nok rigge driften slik at vi kan yte tjenester til flere enn før. Dette betyr flere arbeidsplasser i Rauma, og kanskje får vi flere tilflyttende som ønsker en jobb med mening og en fritid fylt med naturglede her i Rauma. Og mottaket i seg selv vil også bli en stor arbeidsgiver i Isfjorden, hvilket er svært positivt. Stillinger knyttet til et etablert asylmottak, enten det er kommunale eller mottaks-stillinger, vil oppleves mer som mer stabile stillinger enn stillinger ved et akuttmottak, hvilket er positivt med tanke på rekruttering.

En suksessfaktor for vellykket mottaksdrift er et godt samspill mellom mottak og lokalsamfunn. I rapporten "Asylmottak og lokalsamfunn" listes det opp en rekke anbefalinger som har til hensikt å forbedre dette samspillet. Eksempelvis nevnes det tverrsektorielle møter, folkemøter, bedring av informasjon, styrking av lokalkunnskap blant mottaksansatte og klare bestillinger til hva de frivillige kan bidra med.

Hensiktene er blant annet å skape gode relasjoner mellom mottak og lokalsamfunn samt lette og styrke samhandling mellom mottak og kommunale tjenesteinstanser. Det er en rekke anbefalinger i rapporten – men oppsummert handler de om at informasjon og involvering er avgjørende for et godt samspill mellom mottak og lokalsamfunn.

Om vi ønsker et varmt, trygt og inkluderende miljø her i Isfjorden, er vi alle sammen tjent med å ta imot asylsøkerne på en god måte. Og kanskje er vi heldige og får flere ressurssterke mennesker som ønsker å bli boende og skape seg et liv her i bygda vår.