Skrive av Anne Mette Korneliussen, Rauma mållag, Petter Inge Bergheim, Vestnes mållag, Åse Marie Longva, Molde mållag, Øyvind Fenne, Hustadvika mållag og Romsdal mållag

NYNORSKDAGEN 12.MAI. NYNORSK I ROMSDAL? JA!

”Den 12.mai har alle lov å skrive nynorsk på arbeidsplassen, på skulen, i organisasjonslivet og i alle nettkommunikasjon.” Noko slikt ”direktiv finst dessverre ikkje, men mållaga og andre gode krefter kan oppmode om det – og gjer det!

Den 12.mai 1885 vedtok Stortinget å jamstille nynorsk med bokmål ( for å bruke nemningane me har hatt sidan 1929). Dette politiske jamstillingsvedtaket var eitt av fleire viktige demokratiske vedtak på denne tida.

Full reell jamstilling har me likevel aldri sett i praksis sjølv om mykje har retta seg og betra seg. Den nye språklova er svært tydeleg – men ho må etterlevast. Kva kan me oppfordre til på ein dag som denne? Kanskje følgjande:

- Barnehagane. Har alle eit godt utval med nynorskbøker? Lærer dei songar og regler på dialekt og nynorsk? Og viktig: les høgt for borna! Det bør òg alle foreldre gjere.

- Skulane. Høgtlesing, kreative skriveoppgåver og tematisering av nynorsk i Romsdal på ulike nivå og klassesteg. Har skulen abonnement på Framtida jr og/eller Norsk barneblad? Still krav om like gode digitale læremiddel for nynorsk som bokmål. - Brukar de undervisningsressursane frå Nynorsksenteret?

- Kommunane. Mange er språknøytrale utan nokon språkplan. Ingen har noko pålegg om å skrive bokmål – sjølv om mange trur det. Vår oppfordring er å ta nynorsken i bruk, vis han fram, syn at kommunen kan vere tospråkleg – slik intensjonen i språklova er. Kommunedirektørar og ordførarar kan vise veg.

- Næringslivet, private verksemder. Her veit me at det gjeld å bli lagt merke til. Det burde store og små romsdalsbedrifter/verksemder skjøne: Gjer det ved å bruke nynorsk i presentasjon og marknadsføring!

- Medie-og kulturlivet: Både aviser og andre publikasjonar på papir og nett har eit forbetringspotensiale. Artistar som Knut Marius Djupvik, Bjørn Tomren , Jorun Marie Kvernberg m.fl. profilerer den nynorske tonen og det romsdalske på framifrå vis.

Nynorsken lever godt i mange samanhengar i Romsdal. Men det er lov og ønskjeleg at fleire tek han i bruk – både einskildpersonar, institusjonar, organisasjonar og bedrifter. Mange vil oppdage ein rikdom dei kanskje ikkje har visst om?!