Skrevet av Audhild Mølmen, hovedtillitsvalgt NSF i Rauma og Marit C. Thorstensen, hovedtillitsvalgt Fagforbundet avd. 272 Rauma.
Helse og omsorgssjefen i Rauma har i henhold til Åndalsnes Avis informert formannskapet den 30.11.2022 om den økonomiske situasjonen for tjenesteområdet helse og omsorg.
Hennes informasjon slik det er referert i avisen blir organisasjonene svært ensidig. Vi ønsker derfor med dette å gi politikerne i Rauma vårt syn og våre vurderinger av utfordringene tjenesteområdet står overfor.
«Bunnlinjen» mangler kriseforståelse? Tillitsvalgte kan opplyse om at denne «bunnlinjen» senest sist uke på en avdeling har vært 5 stykker på jobb - og de skulle vært 10. Av de 5 var flere ganske syke, men kom på jobb fordi lojaliteten til pasientene, leder og kollegaer er stor.
Regnskapstallene om kommunens overforbruk er det ikke nødvendig å kommentere. De er en tragisk realitet. Tillitsvalgte har i mange sammenhenger bedt om er en grundig analyse av regnskapstallene og det som ligger bak, for å finne årsaken til overforbruket.
Kommunedirektøren har mange ganger informert om at kommunen har lykkes med å redusere bemanningen. I slik sammenhenger har vi etterspurt et utviklingsbilde for bruk av totale variable lønnsutgifter for samme tidsrom som nedgangen i faste stillinger. Når faste stillinger reduseres, og arbeidsoppgavene er de samme er faren stor for at variable lønnskostnader øker selv om de faste lønnskostnadene blir lavere. Et slikt utviklingsblide vil kanskje kunne forklare noe av overforbruket.
For kommuner som blant annet leverer omsorgstjenester til mennesker utført av mennesker, vil alltid lønnskostnadene være den største utgiftsposten. Når ansatte jobber ekstra og mottar ekstra lønn og kanskje overtidsgodtgjørelse, så gjør de det fordi en leder har bedt dem om det. De finner ikke på det av seg selv. At det ikke er evnet å snu en negativ trend vedrørende pengebruk kan ikke de ansatte som utfører tjenestene lastes for. De stiller opp og jobber ekstra fordi de er blitt bedt om det og fordi det er bruk for deres arbeidskraft.
Helse og omsorgssjefen nevner at personalkostnaden er en av grunnene til overforbruket. Ja, når størstedelen av kostnadene til kommunen er lønn til ansatte. Ansatte blir bedt om å jobbe ekstra. Det blir leid inn vikarer og vikarbyrå ut over det det er budsjetter for. Da vil resultatet bli overskridelser. De ansatte som faktisk utfører de lovpålagte tjenester skal ikke lastes for dette overforbruket.
En annen årsak hun ifølge avisen nevner er høyt fravær. Vi er kjent med høyt fravær. Det har bekymret oss lenge. Vi vet det jobbes med oppfølging av sykefraværet. Det er laget nye rutiner for dette arbeidet. Og i den siste rapporteringen vises en nedgang. Det som vi kan vurdere er om tiltakene er tilstrekkelig og om det jobbes med oppfølgingene i henhold til de nye rutinene. Vi får fortsatt mange tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at arbeidsmiljøet langt fra er bra alle steder i tjenesteområdet. Vi får også tilbakemeldinger om at arbeidsbelastningen oppleves for høy i noen ledd av virksomheten. For eksempel opplever ikke medlemmer at det blir jobbet tilstrekkelig med faglig utviklingsarbeid, som nettopp kan gi gevinst og besparelser i form av tid og penger.
Tillitsvalgte registrerer at mange ansatte forlater enkelte avdelinger. Vi ser også at vi ikke får søkere på utlyste stillinger. Ikke bare ledige sykepleierstillinger, men også helsefagarbeiderstillinger. Årsaken til dette er vi nysgjerrig på, og det mener vi også helse og omsorgsledelsen burde være. Rauma kommune har vedtatt en politisk plan som skal beholde og rekruttere. Det kan synes som det glemmes at en del av løsningen er å beholde de ansatte vi har.
At det er høyt fravær handler også om at stillinger er vakante. Det er rett og slett ikke nok ansatte til å dekke opp med helsearbeidere til det ledelsen selv mener er forsvarlige bemanningsplaner.
Det er videre referert i avisen at det ikke er kriseforståelse og at ledelsen ikke får drahjelp til slik forståelse. Vi er ikke i tvil om at ansatte som jobber med tjenesteutøvelse i Rauma kommune skjønner at kommunen er i en stor økonomisk krise. Men hva forventes det av dem? At de ikke skal få fullt betalt for arbeidet de utfører? At de selv skal ta ansvaret for å si nei til en ekstravakt når de blir tryglet om å komme? At de som fra før har de laveste inntektene frivillig skal godta avtaler som reduserer lovfestede goder, når lederne med betydelig høyere inntekter ikke blir berørt?
Som et eksempel på manglende drahjelp trekker helse og omsorgssjefen ifølge avisen fram et forslag til rammeavtale som organisasjonene ikke ville godta. I forhandlinger med avtaler har arbeidsgiversiden og organisasjonene forskjellige roller. Organisasjonenes rolle er å ivareta medlemmenes interesse. Når forslagene som ligger på bordet ikke er tilfredsstillende for noen av partene så er det opp til partene om de vil signere på avtalen eller ikke. Et slikt valg må respekteres.
Det uenigheten handlet om i denne rammeavtalen og som gjorde at den ikke ble revidert var arbeidsgivers tilbud når det gjelder beregningsmåten for ekstra fridager i forbindelse med bevegelige helligdager for de som har helgearbeid i sitt vanlige arbeid (de som jobber turnus). Disse rettighetene er lovbestemt i Arbeidsmiljøloven. Det kan avtales alternative måter å beregne hvor mange ekstra fridager med betaling som skal gis. Slike ekstra fridager kalles F3 på stammespråket. Den beregningen arbeidsgiver ønsket seg inn i avtalen ville medført at det totalt sett for våre medlemmer ble gitt et betydelig antall færre slike helgefridager. Kommune ville kunne innkassere besparelser i form av mindre innleie av vikarer.
Arbeidsmiljøloven er verneskoen – også for turnusarbeidere. Rammeavtalen Berle viser til har et forslag på å ta fra turnusansatte retten til kompenserende fri. Organisasjonen kunne/ville ikke signere på en avtale som tar fra medlemmene våre fordeler som Arbeidsmiljøloven gir dem. For ordens skyld kan vi opplyse at de som vanligvis ikke jobber helger og da heller ikke bevegelige helligdager, har alle bevegelige helligdager som faller på arbeidsdager de vanligvis jobber, fri med betaling. Ordningen med F3 dager er en måte å gi også våre turnusarbeidere litt av tilsvarende goder, slik at de blant annet kan være sammen med sin familie som har fri.
Det oppleves som et slag i magen å ta denne forhandlingen inn som et eksempel på at organisasjonene ikke gir drahjelp. Organisasjonene med tillitsvalgte i spissen har strukket seg langt for at kommunen skal få til ønskede endringer i mange år. Vi har blant annet anbefalt at turnus/arbeidsplaner med vakter opp til 14 timer godkjennes av organisasjonene sentralt da dette var viktig for arbeidsgiver. Vi har bidratt til at det har blitt jobbet godt og involverende med arbeidsplaner for at de verste helseskadelige konsekvensene for ansatte skal unngås. Tillitsvalgte har stått på for at god kommunikasjon og prosessarbeid med involvering er oppnådd gjennom HMS grupper på alle arbeidsplasser. Tillitsvalgte har vist velvilje og samarbeidsvilje på de fleste områder. For oss er det ikke noen «bunnlinje» i organisasjonen. Slik terminologi passer ikke for mennesker. Vi ser på oss som likeverdige parter, og ansatte er den viktigste ressursen for arbeidsgiver med ansvar for gode tjenester.
De fleste hovedtillitsvalgte har heller ikke ekstra lønn for ekstrajobben vi påtar oss til felles ansvar. Noen er 100 prosent frikjøpt, de fleste har sin ordinære jobb i tillegg og (for)strekker seg for å samarbeide med arbeidsgiver gjennom hele uka - hele året.
Helse- og omsorgssjef Berle henvender seg til tillitsvalgte, eller rettere sagt så presiserer hun at det er tillitsvalgte i Rauma kommune sin skyld at det ikke kan settes sjøbein. Sjøbein settes ved et godt partssamarbeid som inneholder en dose arbeidsmiljøfaktor, felles forståelse og integrert medvirkning. Sjøbein kan ikke settes når administrasjonen vil ta fra ansatte rettigheter. Når ansatte arbeider turnus er det et stort lovverk som er klar på at ansatte skal tas vare på!
Fagforeningene skal samarbeide til beste for kommunen og medlemmene, men vi skal først og fremst ivareta våre medlemmers interesser når det gjelder arbeids- og lønnsvilkår.
Det ser imidlertid ut som at samarbeid for arbeidsgiversiden i Rauma kommune betyr at organisasjonene skal gjøre det arbeidsgiver vil. Hvis ikke så bidrar vi altså ikke. Men slik er ikke våre roller/vårt mandat.
Tillitsvalgte vil aldri arbeide for dårligere vilkår enn det lovverket innehar! Aldri!