Skrevet av Jan Drahos, gruppeleder i Rauma SV

Høyre sitt leserinnlegg i ÅA fikk oss i partiene som danner det politiske flertallet i Rauma til å reflektere over om det er noe av kritikken vi kunne bruke konstruktivt til å gjøre vår politikk bedre.

Vi blir beskyldt for handlingslammelse. Jeg har valgt å velge for eksempel februarmøte i kommunestyret, og ser at 11 av 13 forslag kommer fra posisjon. Det sier selvfølgelig ikke alt, men sier likevel noe om den politiske aktiviteten.

Jeg har sett på status på oppfølging av våre valgløfter. For eksempel hadde SV 65 valgløfter i sitt valgprogram i 2019, og det er kun 10 av disse vi ikke har rukket å gjøre noe med så langt i denne perioden. Er det handlingslammelse? Jeg syns at vi har fått til ganske mye politikk til tross for de vanskelige økonomiske rammene. Disse vil jeg fortelle litt mer om.

I 2018, altså siste hele året før sist kommunestyrevalg, var Rauma kommunes økonomi på 423. plass på kommunebarometeret. Googlesøk sier at det fra 2018 til 2020 var 422 norske kommuner, så da var vi veil 1 plass verre enn de verste.

Kommunens gjeld har mer enn doblet seg på de foregående 8 årene og det ble også skapt gjeld i det helkommunale boligselskapet. Dette øker finanskostnader.

Overforbruk i drift økte gradvis i tiden før dagens kommunestyre overtok makta - i 2017 var det på 7 millioner, i 2018 på 16 millioner, i 2019 på 21 millioner.

Det stemmer at overforbruket økte ytterliggere i koronaåret 2020 (første hele året med dagens kommunestyre), og var på hele 31 millioner i forhold til budsjett. I 2021 var overforbruk på cirka 20 millioner det vil si at det gikk en del ned.

Ser man på faktisk pengebruk så var den allerede i 2020 10 millioner lavere enn i 2019, det vil si at budsjettene allerede da var strammere enn året før. Kommunen var altså allerede i 2020, første budsjettåret med dagens kommunestyre, i gang med nødvendig grep for å rette opp kommunens økonomi.

Faktisk pengebruk falt videre med 13 millioner i 2021. Hvis man regner inn kommunal prisvekst (altså at samme driftsnivå koster cirka 2,5 prosent eller 10 millioner mer årlig) så var drifta i 2021 på et nivå som var cirka 40 millioner lavere enn i 2019. Dette er et utrolig kraftig tak!

Jeg skal ikke hevde at det er politikerne som fortjener honnør for denne ryddeoperasjonen. Det er administrasjonen som har gjort den vanskelige planleggingen og det er de ansatte som har stått i denne krevende prosessen. Dagens posisjon har kun gitt sin tilslutning og har gjort noen justeringer i denne prosessen. Vi har stått imot nedleggelse av ungdomsskole i Måndalen (som fram til nå ikke kostet kommunen noe ekstra), og vi har justert framtidige budsjetter for helse og omsorg (helsehuset, bofellesskap, hjemmetjeneste, botjeneste) med å øke disse med cirka 10 millioner sammenlignet med administrasjonens forslag. Dette for å gjøre budsjettene like store som beregningene viser at helsetjenestene faktisk trenger.

Her har vi altså gått for folks behov, helse og trygghet framfor regnskapstall. Og det viste seg at regnskapet faktisk bare hadde blitt enda verre uten en slik justering da helse og omsorg likevel brukte mer enn budsjettert og enda lavere budsjett hadde betydd bare enda større gap mellom budsjett og faktisk forbruk.

Likevel tenker vi at regnskap i balanse er noe vi klarer å oppnå. I 2021 var driftsresultatet omtrent i balansen takket være et ekstraordinært skatteinngang. I 2022 og videre satser vi på økte inntekter fra salg av strøm både i kommunen og i Rauma energi. Administrasjonen jobber videre med omstillinger mens vi gjør det vi kan for at denne prosessen inkluderer de ansatte på best mulig måte for å ikke skade arbeidsmiljø og arbeidslyst.

Samtidig gjør vi alle vårt beste for at tjenestene kommunen leverer til innbyggere blir så gode så mulig. Ikke bare ut ifra offisielle målinger som kommunebarometeret, der Rauma forbedret seg fra 323. plass i 2018 til 180. plass i 2021. Vi ønsker at folk selv opplever og føler at kommunen er en trygg støttespiller for dem. Gi gjerne beskjed til oss politikere om hvor skoen trykker, og hva som er viktigst for dere å få forbedret!

Det er mange tall å forholde seg til. Jeg er helt sikker på at man i løpet av noen få minutter klarer å plukke tall fra kommunal drift slik at man skaper et negativt bilde, og en slik framstilling blir ikke feil. Det blir bare et ufullstendig bilde. Det er helt klart mange utfordringer som kan vises. Hensikten med ovenstående avsnitt var ikke å si at alt er bra, men at virkeligheten er mer balansert enn enkelte representanter i Høyre vil fortelle oss om.

Jeg vil ikke tro at Rauma Høyre ønsket å skape 10 millioner større sprekk i budsjettet da de stemte mot vår budsjettjustering. Jeg tror heller ikke at de ønsket å pålegge ansatte og brukere av helsetjenester ytterligere 10 millioner med tunge kutt. Jeg mistenker at Rauma Høyre sin politiske strategi heller bærer preg av å drive en politikk med mest mulig konflikt og avstand fra dagens posisjon. Vi ser at nesten alle posisjonens forslag blir stemt mot av Høyre tilsynelatende uansett hva innholdet skulle være. Dette er kanskje i tråd med det sentrale politiske rådgivere tipser lokallagene i Høyre om. Men jeg tror ikke det er den beste strategien hverken for Rauma Høyre eller Rauma sine innbyggere. Jeg tror ikke det er slik man får til noen konstruktiv kritikk og opplyst debatt. Heldigvis er det samtidig flere stemmer i Rauma Høyre som står imot slike strategier. Jeg vil for eksempel rose Rauma Høyre sin gruppeleder som bryter med den nevnte trenden, og bringer i møter et aspekt av ekte diskusjon og meningsutveksling, og gjør dermed kommunen sin politikk bedre.

Når det gjelder avisens rolle så ønsker jeg selvfølgelig at det blir formidlet mest mulig relevant informasjon om politikken til folket. Det var kanskje ikke skrevet noe om politikk i etterkant av siste kommunestyremøtet, men Åndalsnes Avis skrev artikler om noen av sakene allerede før formannskapsmøte og forklarte disse på en god måte. Jeg syns at det har blitt vesentlig mer politikk i avisa fra redaktørene det siste året. Dette er for meg en fin oppfriskning fra den tidligere situasjonen der politisk innhold i stor grad bestod av politikere som kranglet med hverandre gjennom leserinnlegg. Jeg ønsker ikke å komme tilbake til denne tradisjonen, og håper at mitt innlegg ikke oppfattes slik av lesere. Jeg håper at dere har hatt glede av å lese teksten og at dere har fått lyst til å vite enda mer og kanskje har fått lyst til å bli med i politikken og bidra med deres meninger og kunnskap? Jeg er forøvrig sikker på at det ansvaret å bringe mer informasjon til dere, tar både vi politikere og avisa på høyest alvor, og skal fortsette å levere på det området.