Skrevet av Lene Bonesmo Solberg
En del av det regulerte området til det nye Holan II-feltet er klassifisert som myr i artsdatabanken. I den forbindelse ønsker jeg en redegjørelse for hvorfor det per dags dato ser ut til at kommunen vil tillate nedbygging av myra. Idehus sin kommentar til de mange innspillene knyttet til myr er følgende: «I KDP ligg naturområdet og myra som utbyggingsområde, det er ikkje lagt føringar for at det er behov for å ta vare på dette. Myra er øydelagt med den utbygginga som alt er gjennomført, den er registrert som grunn og er alt på veg til å vekse igjen.».
Nå som vi er inne i det tredje året i FNs tiår for naturrestaurering er jeg spent på innholdet i redegjørelsen, særlig med tanke på følgende:
Miljødirektoratet har nå et pågående oppdrag om å lage et lovforslag med forbud mot nedbygging av myr. Oppdragets frist er 1.desember 2023
Ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA) vil myr bli klassifisert som en rødlistet naturtype
Miljødirektoratet slår fast at restaurering av myr er en vinn-vinn-vinn-situasjon med følgende fordeler:
Reduserte klimagassutslipp
Tilpasning til klimaendringer
Bedring i økologisk mangfold
Kommunens vedtatte klima- og miljøplan (2023-2027)
Rødlista og truede arter i tilknytning til planområdet
I henhold til kommunens vedtatte klima- og miljøplan skal kommunen gjøre bevisste forvaltningsvalg, hvilket innebærer å «stille krav om utredning av klimatilpasning i alle arealplaner og byggesaker», samt «utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser, og holde disse jevnlig oppdatert». Gjennom klima- og miljøplanen har også kommunen forpliktet seg til å unngå forringelse av naturmangfold, viktige naturtyper og kulturlandskap ved å «sørge for at bevaring av naturmangfold, viktige naturtyper og kulturlandskap blir ilagt stor vekt i saksbehandlingsvedtak». Dersom klima- og miljøplanen skal være et styrende dokument, bør avvik fra strategimål og tiltak være åpne, faktabaserte og kommuniseres ut til innbyggere.
Andre kommuner har valgt å være mer fremoverlente enn det det kan virke som Rauma kommune nå er. Det finnes gode eksempler på at kommuner har tilpasset avsatte områder til boligformål for nettopp å hensynta bevaring av myr, bekker, drensveier samt hindre videre uttørking av våtmark. Med tanke på at KDP la opp til utvikling av 50 eneboligtomter, vil jeg anta at det er rom for å stille krav om å redusere planen om 110 nye enheter for å bevare eksisterende myr og naturområder.
Når det gjelder rødlista og truede arter, står det følgende i planomtalen fra OSE (november 2022): «Etter sjekk i Artsdatabanken er det registrert raudlista/trugar artar i eller like ved planområdet. Det er registrert granmeis, hønsehauk, gulsporv, grønfink (alle sårbare), tyrkardue, tårnseglas, gråsporv (alle nær tryga).». Jeg savner en grundigere redegjørelse knyttet til utbyggingens innvirkning på disse artene.
Rauma kommune må sikre at kommunen har en hånd på rattet i denne prosessen, nå har man sjansen til å vise hva som ligger bak kommunens slagord. Jeg gleder meg til å få mange flere nye naboer her oppe, men jeg håper at Rauma kommune velger å stille krav til bevaring av myr i forbindelse med detaljreguleringen. Vi kan tross alt gå for en vinn-vinn-vinn-vinn-situasjon:
Reduserte klimagassutslipp
Tilpasning til klimaendringer
Bedring i økologisk mangfold
Attraktiv storstilt utbygging i populært boligområde - en utbygging for naturglade mennesker
Mitt håp er at vi tenker oss nøye om før vi godtar nedbygging av myra, som snart både er rødlistet og ilagt nedbyggingsforbud. Dessverre kan vi rekke å gjøre det motsatte.