Skrevet av Renate Soleim, leder av Kvinneforum Møre og Romsdal Høyre

8 mars, en så utrolig viktig dag, som for meg i 12 år var først og fremst bursdagen til vår tidligere vakre labrador Heinze.

Ikke for å gjøre den mindre viktig, men før var jeg aldri særlig opptatt av kvinnedagen.

Jeg er en kvinne med mye meninger og bein i nesa, så jeg så ikke helt viktigheten med en dag.

Jeg mente vi kunne og burde markere oss alle dager!

Og det mener jeg fortsatt, misforstå meg rett, men når vi ser på hvordan kvinner blir behandlet i enkelte saker, må vi utnytte den her dagen for alt hva det er verdt.

Og en av mine hjertesaker er kvinnehelse. Og spesielt endometriose.

Nå er det ett år siden jeg endelig fikk fjerna livmor etter 30 år med smerter.

Er vanskelig å se for seg nå i dag hvordan hverdagen min var.

Det kunne være dager jeg ikke kom meg opp av senga, hvor jeg krabba på do, kasta opp av smerter og utallige operasjoner, hvor etter hver det blei bedring litt, for så å bli mye verre igjen.

Og når vi veit det i snitt tar 7 år å få stilt diagnose, for da kjempe mot et system som ikke er rigga for denne sjukdommen, så er det ganske håpløst.

Det minste vi må gjøre, er å få på plass pakkeforløp, og det nå.

Vi i Høyre har i vårt program at vi skal innføre det.

Den sittende regjering gjør ikke nok. Det kommer en utredning fra Kvinnehelseutvalget i 2023.

Ærlig talt dere, det holder ikke.

Endometriose er en kronisk sykdom som 1 av 10 kvinner lever med hver dag.

Se for dere, i hver klasse er det 1-2 jenter som sliter i hverdagen med den her usynlige plagen.

Som gjør at unge jente dropper ut av skolen, ikke blir trodd, høyt sjukefravær og barnløshet.

Ofte har de nok hørt; skjerp deg, det her går over, det her må du bare finne deg i og leve med!

Tenk om det var en av dine nærmeste.

Jeg er ingen fan av kvotering, eller at man skal få roller eller stillinger ut fra kjønn.

Men!

Her er det på tide med likestilling.

Det her er ikke bra nok, og jeg blir frustrert og lei meg av å tenke på at det er tilfeldighetene som styrer om du møter en lege som tar deg på alvor, eller har kunnskap nok.

Jeg er en av de heldige nå, etter 30 år, 7 operasjoner, to barn jeg ikke kunne få og utallige dager med uutholdelige smerter.

Jeg vil bare si, jeg ser dere, alle dere som sliter med usynlige smerter, og den kampen her, her gir jeg meg aldri.