Skrevet av ordfører Yvonne Wold.

Litt på tvers, men er det aller siste vers?

Når adventsstjerna skinner og året snart er omme,

så åpner man avisa, og ser poesien flomme.

Litt uvisst hva det gjelder, men misnøyen er stor.

Skatten skal betales, og sauen skal ha fôr.

Irriterende og fælt, men kan det verste likevel

være at man ikke får bestemme alt helt selv?

Å være en av tjuesju i et kommunestyre,

med skattemodell vedtatt. Lager det litt syre?

Mens barna venter spente på den gode, gamle nissen,

forbanner gubben ordfører for innovertissen.

Om den pekte utover, så kunne det naturligvis

vært liv i sus og dus for Torbjørns sparegris.

(Om man velger å betale skatt med vrede eller glede,

avhenger visst av kjønn på den som bærer kjede.)

Om ikke alt som rimer lager veldig god logikk,

Og det sjelden bygger bruer med urimelig kritikk,

Så kan det skape håp for den videre «fredsemda»,

at skatteklager avgjøres av skatteklagenemda.

Budsjettet krever mye. Det er stramt som pølseskinn.

Vi regner og fordeler, i lys av stjernas skinn.

Om fattigmannen smaker godt, og vi unner bonden slikt,

så er det knapt med tid til kverulering, bakst og dikt.

Det hjelper sikkert lite at vi felles skjebne har

samarbeidspartier deler òg budsjettansvar.

Å dra i lag i mørk og kald desember, tung og glatt

det kunne hjulpet bittelitt, når arbeidet tok fatt.

La det ikke være tvil, om noen ønsker seg strid,

Vi ønsker fred og alle sammen ei deilig førjulstid.