Skrevet på vegne av Rauma SV, Irene Kristiansen - feminist, og stolt av det!

Hvert år går debatten om hvorvidt vi trenger en offentlig kvinnedag, Norge er tross alt ett av verdens mest likestilte land. Ja, takk og pris for det! Men det har ikke kommet av seg selv. Noen har tatt kampene for oss, før oss.  Kvinnedagen representerer over hundre år med historie; Allerede i 1910 ble det vedtatt å innføre en internasjonal kvinnedag. Dagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i hovedsak som et redskap i kampen for kvinners stemmerett. I 1913 innførte Norge, som en av de første landene i verden, allmenn stemmerett for kvinner. Og siden den gang har vi opplevd en enorm utvikling når det gjelder kvinners rettigheter her til lands. Situasjonen er dessverre annerledes mange andre steder i verden.

Jeg kjenner også selv på en motstand mot å markere en kvinnedag, men ikke fordi jeg synes dagen er unødvendig. Jeg sliter tvert imot med å akseptere at det i vårt moderne og opplyste samfunn i det hele tatt er nødvendig å arrangere en dag som setter kvinners rettigheter på agendaen. Men dessverre, det er fremdeles områder i samfunnet hvor man forskjellsbehandles på grunn av kjønn, også her i Norge.

8. mars assosieres ofte med sinte feminister med hårete armhuler, som kjemper for å bli mest mulig lik menn. Ordet feminist brukes ofte som skjells-ord, og det sitter langt inne for mange å tørre å fremstå som feminist. Ifølge store norske leksikon er feminisme en fellesbetegnelse for ideologi, idètradisjon, etikk, politikk og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for alle, uavhengig av kjønn. Jeg har vanskelig for å skjønne hvordan dette kan skape så mange negative assosiasjoner. Vil ikke alle være frie og likestilte? Kan holdningene til likestillingskampen være en del av likestillingsproblemet?

 For meg handler likestilling absolutt ikke om et ønske om at kvinner og menn skal bli mest mulig like. Vi er forskjellige, med ulike styrker og svakheter, og det er fint.  For meg handler det om et ønske om likeVERD. Om respekt og verdi ut ifra hvem du er som menneske, uavhengig av kjønn. Med samme rettigheter, plikter og muligheter. Dessverre har vi fremdeles en veg å gå før vi er der. I Norge ble Likelønnsprinsippet for eksempel vedtatt for over 50 år siden, men fremdeles utgjør kvinners inntekt samlet sett bare 2/3 av menns. I løpet av de siste generasjonene har menn tatt mye større ansvar for hjem og familie, men fremdeles er menn stort sett tapere i barnefordelingssaker. Antar vi automatisk at kvinner er bedre omsorgspersoner enn menn?

I vår del av verden finner man kanskje det største likestillingsproblemet innen forskning og helse. En stor del av medisinsk forskning er utført av menn, på menn. Resultatene fra denne forskningen har så blitt ukritisk overført til å gjelde alle. Men de glemte å ta høyde for at kvinner og menn ikke er like fra naturens side. Kvinner og menn responderer for eksempel ulikt på forskjellige medisiner. Når dette ikke tas hensyn til i forskning kan dette føre til alvorlige og uønskede bivirkninger senere. Dette utgjør en stor trussel for kvinners helse og bidrar også til å undergrave de såkalte kvinnesykdommene. Langt flere kvinner enn menn rammes av ulike plager, som helsevesenet ikke finner en kjent årsak til. Kanskje ikke så rart når det meste av medisinsk forskning er gjort på menn? Kanskje hadde ikke disse kvinnesykdommene vært så kompliserte og vanskelige å forstå hvis det hadde vært forsket mer på kroppene til- og opplevelsene til de som faktis har disse plagene? Et høyaktuelt eksempel på dette er studier på covid-19. Tallene på blant annet sykehusinnleggelser og dødelighet viser at Covid-19 ikke oppfører seg likt hos kvinner og menn. Det betyr at medisiner og annen behandling også kan virke ulikt, avhengig av om pasienten er mann eller kvinne. Forskere som har gjennomgått over 4000 kliniske studier på Covid-19 fant at svært få av disse skiller mellom kjønn. Hva om bivirkningene på vaksinene er annerledes hos menn og kvinner? Eller om medisinene eller vaksinene ikke virker like godt på begge kjønn?

Bare det at vi bruker begrepet kvinnehelse, sier meg at vi hverken er likestilte eller likeverdige. Når hørte du sist noen snakke om mannehelse? Vi trenger dessverre fremdeles kvinnedagen, for å skape bevissthet rundt en del holdninger i samfunnet, og for minne oss på at vi enda ikke er i mål med å skape et likestilt samfunn. Men den dagen vi som samfunn anerkjenner ulikhetene og verdsetter forskjellene mellom kjønnene, da tar jeg meg heller en skitur på 8. mars.