Skrevet av Johnny Hansen

«Det sku bo folk i husan», skriv Ola H Bremnes i sangen fremført av Kari Bremnes. Dette er en sang til ettertanke når vi ser på hvor brennhett boligmarkedet i Rauma har blitt. At Rauma er blitt et populært område, med all sin reklame, pomp og prakt er noe man har ønsket, men da følger det med et ansvar for å bevare levende bygder.

Vi ser nå en utvikling som ikke er fruktbar med tanke på nettopp levende bygder. Undertegnede har fulgt med på boligmarkedet de siste år og ser nå en utvikling som jeg ikke liker og som går på bekostning av mennesker som ønsker å bosette seg i Rauma på permanent basis. Dette gjelder også lokal ungdom som ikke har mulighet til å etablere seg i egen bygd på grunn av at stadig flere hus blir kjøpt opp til feriehus.

Mens jeg skriver her, kunne jeg nevnt nærmere 20 eneboliger bare i Isfjorden som står tomme. Enten fordi de er arvet av familie eller kjøpt opp av urbane pengesterke som ønsker seg en feriebolig. De siste boligene som er solgt i Isfjorden er nettopp kjøpt av mennesker som ikke vil bosette seg her, men vil til Rauma og «finne seg sjæl», et par uker i året. Dette har en konsekvens for de som ønsker å bidra til et levende samfunn, og delta i lokalsamfunnet gjennom etablering på permanent basis enten de er innflyttere eller lokale.

Dette fenomenet kommer snikende, og det vil stadig bli vanskeligere for lokale i etableringsfasen og unge utenfra som ønsker å bosette seg her. Jeg tror vi bare har sett starten på en bølge av «oppkjøpere», i kommunen. Det gagner heller ikke eksempelvis bygder som Måndalen, Åfarnes, Eidsbygda og Rødven som ønsker fast bosetting mer enn å ha turisten på besøk i landhandelen et par uker i året.

Det står respekt av en huseier i ei bygd som solgte boligen til en lavere sum enn høyeste bud for en stund tilbake, kun fordi de ønsket at kjøpere skulle bosette seg permanent. Turistkommunen Rauma ønsker alle velkommen til kommunen vår, men tiden er etter mitt skjønn, overmoden for å innføre boplikt i Rauma kommune etter konsesjonlovens §7, første ledd som sier følgende; «Den enkelte kommune kan ved forskrift innføre boplikt ved overdragelse av enhver bebygd eiendom som er, eller har vært i bruk som helårsbolig (Gjelder ikke overdragelse innen familien – til og med barn av søsken).»

Ved inngangen til 2021, var det 42 kommuner i landet som har boplikt på boliger og spesielt kommuner som er typiske turistkommuner. Dette er gjort nettopp fordi at man ønsker aktivitet og forhindre et spekulativt og drivende marked på bekostning av mennesker som ønsker seg et permanent bosted.

Vi oppfordrer våre egne ungdommer til å gjøre som Askeladden, komme seg ut i verden, bruse litt med fjærene, få seg en utdannelse, for så å komme tilbake. Det kan bli vanskelig for ungdommen å kunne etablere seg her hvis stadig flere boliger vil bli solgt til sommer turisten, som ikke har det genuine ønsket om å bli en Raumaværing.

Jeg oppfordrer herved Rauma sine politiske partier å løfte dette frem som en sak i kommunen og få vedtatt krav om boplikt på helårsboliger, med tilbakevirkende kraft. Dette er en viktig verdi debatt, fordi det handler om hvorvidt vi ønsker å ha levende bygder med permanent bosetting.

Det skal ikke være greit å kjøpe en helårsbolig i Rauma for ikke å bo i den.