Nye kjøpesentre, boligfelt og veier prioriteres fremfor å sikre matjorda for kommende generasjoner.Regjeringens målsetning fra Soria Moria om å halvere nedbyggingen av matjord innen 2010 vil ikke bli nådd. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i perioden 1994 til 2004 årlig ble omdisponert 11.400 dekar dyrka jord til utbyggingsformål. En halvering av dette blir 5.700 dekar.

Fasit for 2009 er at norske myndigheter omdisponerte 8.300 dekar dyrka jord til utbyggingsformål, et areal som tilsvarer mer enn 1100 fotballbaner. Nedbyggingen av matjord er 30 prosent høyere enn regjeringens målsetning. Det var tidligere landbruksminister Lars Sponheim som i 2004 første gang formulerte målet om å halvere nedbygging av verdifull matjord innen 2010. Landbruksminister Lars Peder Brekk har vist engasjement for jordvernet, og utarbeidet flere rapporter og anbefalinger som gjør at vi i dag har en større oversikt over situasjonen enn tidligere. Status er likevel at den storstilte nedbyggingen fortsetter.

I Norge utgjør jordbruksarealene kun 3 prosent av det totale landarealet, mot et gjennomsnitt for resten av verden på 10 prosent. Klimatiske forhold gjør at kun en tredjedel av Norges jordareal egner seg til matkornproduksjon. Likevel har det altså over lang tid foregått en høy omdisponering av slike arealer i Norge. I perioden 1949– 2005 ble de tilgjengelige jordbruksressursene i Norge redusert med mer enn 1 million dekar som følge av irreversibel omdisponering. Disse arealene er det ikke mulig å omgjøre til jordbruksjord igjen.

Flyttestrømmen og befolkningsveksten rundt byer og tettsteder i Norge tilsier at det er de mest verdifulle matproduksjonsarealene som vil bli utsatt for det største utbyggingspresset også i framtiden. Jordvern er viktig av mange grunner. For Kristelig Folkeparti er jordvern en viktig del av forvalteransvaret som vi bygger vår politikk på. Forvalteransvaret forplikter oss til å sørge for at våre etterkommere også sikres mulighet til å produsere egen mat på egen jord. Nedbygging av matjord er i de fleste tilfeller irreversibelt.

Når huset, kjøpesenteret eller motorveien først står der, får man ikke matjorda tilbake. Den er tapt for alltid. Klimaendringene vil i årene som kommer, radikalt endre forutsetningene for matproduksjon over hele verden. Mange erfarer at endringene allerede gjør seg gjeldende. Ekstreme værforhold med tørke, flom og oversvømmelser som resultat vil ødelegge avlinger og føre til reduserte forsyninger av matvarer på verdensmarkedet. Dette vil igjen føre til økende matpriser. Fattige mennesker i den tredje verden vil lide mest under slike forhold.

Paradoksalt nok kan klimaendringene komme til å bety bedre betingelser for matvareproduksjon i Norge. Områder som tidligere ikke var egnet til matproduksjon på grunn av lav middeltemperatur og kort vekstsesong, vil på grunn av klimaendringene kunne bli mer produktive. Klimaendringene har også ført til økt fokus på kortreist mat. Det er klimavennlig å spise mat som ikke er transportert rundt halve kloden før den ender i vår egen mage. Rask økonomisk vekst i Kina og India vil øke etterspørselen etter mat på verdensmarkedet, noe som fører til økt behov for arealer til jordbruk.

Jordvern er også viktig for å sikre levende bygder og velpleide kulturlandskap over hele landet. Det er en viktig del av norsk identitet, og det er viktig for Norge som reisemål. Lokal matproduksjon basert på norske genressurser reduserer faren for spredning av sykdom og fremmede arter, og det styrker vår beredskap mot dette. Utfordringen fremover er å få flere mennesker og politikere til å forstå at jordvern er viktig og ta konsekvensene av det i de mange vedtak som gjøres ute i norske kommuner. Regjeringen må også i langt større grad følge opp sine målsetninger med virkemidler fungerer.

Jeg vet at Regjeringen har fått overlevert en rekke forslag til tiltak, herunder styrking av plan- og bygningsloven, nye rikspolitiske retningslinjer, styrking jordvernloven og innføring av en vernehjemmel i jordloven. Jeg vet også at Regjeringen har arbeidet med nye rikspolitiske retningslinjer, og at kommunene er pålagt rapporteringsplikt i fradelings- og jordfordelingssaker. Jeg har også registrert at statsråden arbeider med en lovhjemmel for varig vern av den viktigste matjorda.

Løftet om å halvere nedbyggingen av matjord innen 2010 må vi antakelig avskrive. Behovet for styrking av jordvernet går imidlertid ikke ut på dato i 2010. Det blir mer prekært for hvert år som går. Nedbyggingen av matjord må stanses!

Enige. Øyvind Heinåli Karlsen og Anders Øverbø i Rauma Bondelag vil verne om lokal matjord. Det vil også Dagfinn Høybråten. Faksimile fra Åndalsnes Avis, 10. juni.