Lars Olav Hustad ble gjenvalgt som ordfører i Rauma. Det skjedde  med avgjørende støtte fra Marit Nauste som brøt med eget parti.  Dette er verken i strid med valglov eller kommunelov. Det har imidlertid blitt hevdet at selv om dette ikke er i strid med lovens bokstav, så er det i strid med dens  «ånd». Det er en kunnskapsløs argumentasjon. Lover kan ha en «ånd», men i dette tilfelle er situasjonen helt i tråd med lovens ånd. Selv om vi stemmer på partilister, så er valget et personvalg og ikke et partivalg. Dette kan skape situasjoner som i Rauma eller Selje. Disse situasjonene har blitt drøftet og utredet i kommisjoner og proposisjoner fra 1917 og frem til dagens valglov. Lovens ånd er altså at valget er personlig og at de valgte representanter skal kunne følge sin overbevisning fremfor partiprogram og partipisk - deres mandat er med andre ord ikke bundet. Lars Olav Hustad er således valgt i tråd med lovens «ånd».

I sitt innlegg «Vallovas ånd og lokalpolitisk folkeskikk» i RB den 12.10 går Mads Langnes også inn på de etiske sidene ved valget av ordfører. Det samme gjør professor Frank Aarebrot når han benytter karakteristikken «respektløst» i et intervju til Åndalsnes Avis. På meg virker det som at de begge i hovedsak benytter dydsetiske argumenter som «lojalitet» til parti og «respekt» for velgere. Dette er sentrale argumenter i en etisk vurdering. Av og til kan imidlertid dyder komme på tvers av hverandre og jeg antar dyden «samvittighet» har vært sentral for Nauste. Hun må åpenbart ha stått overfor et vanskelig etisk dilemma. I en slik situasjon kan man søke veiledning til  andre livsområder, f. eks. trekke analogier til fotball. Aarebrot gjorde i realiteten det da han mente at en i Høyres gruppe burde stemme mot sin egen ordfører som «fair play» for å skape likevekt. En annen analogi kunne være å vise til statsskikken i fasen før ny regjering tiltrer. Da opererer den avtroppende regjering som et «forretningsministerium» og er tilbakeholdene med å gjøre vedtak i politisk kontroversielle saker. I USA er derimot «skikken» den motsatte - avtroppende presidenter bruker gjerne de siste dagene i embetet til å fatte vedtak som ellers ville ha kostet for mye politisk.

Analogiene er interessante, men de har begrenset overføringsverdi til den etiske problemstillingen som Nauste stod overfor. Hennes problemstilling knytter seg til hva hun burde gjøre som valgt representant. Kan hun la vararepresentanten ta hennes plass? Bør hun stemme blankt? Bør hun stemme i tråd med sin overbevisning? Det første spørsmålet er et juridisk spørsmål som er lett å besvare - hun har møteplikt etter loven og kan ikke overlate saker hun vegrer seg mot til sin vararepresentant. Om noen skulle mene dette var en etisk eller hensiktsmessig løsning, så er det likevel et klart lovbrudd.

De to andre spørsmålene henger nært sammen. Dersom Nauste hadde stemt blankt ville de to ordførerkandidatene fått nøyaktig samme stemmegivning. I den situasjonen avgjøres situasjonen av skjebnen. Det trekkes lodd om hvem som skal bli den nye ordføreren. Blant politikere er imidlertid vilje til makt og «å ville» en dyd. Det vil således etter dydsetikken være en unnlatelsessynd å la skjebnen avgjøre ordførerspørsmålet, når man selv har en annen vilje og samvittighet.

Spørsmålet om man skal følge sin overbevisning eller gjør det som forventes, er et av livets evige spørsmål.Her kan man med fordel søke veiledning i Ibsens verker Brandt, En folkefiende og Et dukkehjem.

Jørgen Aukrust fra SV trekker i Åndalsnes Avis frem konsekvensetikken og spår at det foran Rauma-valget i 2019 vil være «infiltratører» i alle parti. Dette er en frykt med lang historie og de fleste parti er nok sikret mot den type «kupp» ved at de både har en eksklusjonsparagraf og en såkalt Stalin-paragraf i sine vedtekter. Carl I Hagen fryktet det samme i 1993 da 40 % av Frps stortingsgruppe brøt ut og det ikke lot seg gjøre å bytte de ut med vararepresentantene.

Det er ikke bare i Rauma at politikk kan sammenlignes med det å lage pølser. Pølsene blir gode selv om det av og til lukter fælt under prosessen. En positiv bivirking av denne vanskelige sak er at den skaper fornyet interesse for lokalpolitiske spørsmål og økt kunnskap om valgsystem og etikk.

Georg Panzer, Høgskolen i Molde, avd Juss og samfunnsdag