Skrevet av Ann Katrin Rydjord Øverland

Jeg skriver dette leserinnlegget fordi jeg tenker det er tid for å reflektere rundt hvordan vi møter mennesker, hva intensjonene våre er og hva resultatet blir av hvordan vi kommuniserer med hverandre. Jeg håper det kan føre til at vi tenker oss om en ekstra gang før vi snakker, lærer noe nytt og at det vekker forståelse for et betent tema, til de som enda ikke forstår.

Jeg tok med min nye kjæreste hjem til Åndalsnes på helgetur. For meg er det en følelse av trygghet å komme hjem til Næs. Jeg føler meg som en del av et fellesskap og jeg føler meg sett her. Det er en fin pause fra et travelt studentliv i Oslo. For kjæresten min ble helgeturen fin, på ingen måte ødelagt, men kanskje med en liten bismak.

Jeg forsøker å se verden gjennom kjæresten min sine øyne, selv om jeg aldri vil være i stand til å forstå. Jeg vil aldri forstå hvordan det føles å bli behandlet annerledes på bakgrunn av etnisitet. Mens vi sitter på naboens pub og snakker over et par øl, han med den kraftige Bergens Rén og jeg med min brede Åndalsnes-dialekt, kommer tilfeldige mennesker bort og setter seg ned ved bordet vårt. I utgangspunktet er det veldig hyggelig, men jeg får med en gang en klump i halsen, fordi jeg har på følelsen at samtalen ikke nødvendigvis blir så hyggelig.

“Hvor er du fra?” er åpningslinjen fra den ene mannen. Når kjæresten min svarer at han er fra Bergen, blir han møtt med latter og hånlige glis. “Nei, jeg mener hvor er du EGENTLIG fra?”. Jeg tenker selv at enkelte mennesker trenger kursing på god gammel folkeskikk. Nei, kjære tilfeldige menn som satt dere ned ved bordet vårt, det trenger ikke nødvendigvis å være rasistisk å spørre noen om hvor de er fra. Altså, intensjonen er ikke nødvendigvis rasistisk, men det kan fortsatt oppfattes sånn. Men når du får svar på spørsmålet du stiller, må du akseptere at det svaret du får, er det som ønskes og deles. Hvis man virkelig ønsker å bli kjent med noen så finner man ut gjennom en ekte og god samtale der man viser den andre parten at man er interessert i å bli kjent. Var dette intensjonen her? Neppe. De ubudne gjestene ved bordet vårt spør videre om hva kjæresten min jobber med. Når de får svar ler de da også. Jeg har sjeldent vært vitne til en så meningsløs samtale noen gang. Mens min kjæreste forsøker å snakke, forklare og svare på spørsmål, blir han ledd av og avbrutt flere ganger.

Hvorfor skal vi tilsynelatende alltid være så opptatt av forskjellene våre? Hvorfor skal vi stadig minne folk med annen etnisitet enn oss selv på at de EGENTLIG kommer fra et annet sted? Er det din jobb å definere andres tilhørighet? Er det forståelig at det kan oppfattes ekskluderende og ubehagelig? Er det forståelig at det ikke alltid er den samtalen man ønsker ha med middelaldrende, fulle menn man aldri har møtt før på en lørdag når man skal kose seg? Det finnes tid og sted for alt. Hva er intensjonen? Bli kjent? Resultatet er ihvertfall at man uten lov stiller spørsmål ved identiteten og tilhørigheten til et menneske du aldri har møtt før, og ikke minst en tilhørighet som mange har jobbet i mange år og kanskje fortsatt jobber med å akseptere og å bli komfortabel med. Igjen, hva er intensjonen?

Når vi kommer hjem spør jeg kjæresten min om hvilke følelser han kjenner på. Jeg spør han om han blir sint, frustrert eller lei seg. Han svarer meg at det går greit og at han er vant til det. Det vanskeligste for han var å bli ledd av. Det gjør meg så ufattelig trist å tenke på at et menneske jeg er så glad i, skal måtte være vant til å føle at han ikke er en del av det trygge, gode fellesskapet som jeg har snakket så varmt om. Intensjonelt eller ikke; hvorfor bruker vi tiden vår på å få andre til å føle seg sånn?

Vær så snill, kjære alle fine mennesker som bor på Åndalsnes. Jeg synes alle burde sette seg ned og ta ansvar for å reflektere litt rundt denne problematikken. Normaliser å si ifra til hverandre når noen går over streken, reflekter og diskuter sammen i vennegjengen, på jobben og i familien. Åpne hjertet ditt, vær kritisk til dine egne holdninger og intensjoner. Vær bevisst på hvordan du kommuniserer med andre og gå inn for å behandle absolutt alle du møter på din vei gjennom livet med kjærlighet, aksept og respekt… også på små steder som mitt trygge hjemsted Næs.

Åndalsnes blir mer og mer mangfoldig, og mangfold er en ufattelig stor ressurs!