Saken er dette at jeg i alle år helt siden jeg var ganske ung har sagt at jeg skulle vært politiker, men manglet tålmodigheten som skal til eller som jeg selv sier så hadde jeg blitt så forbanna at jeg helt sikker hadde blitt sparket ut. Her sitter jeg uten noen politiske verv, men med litt sunt vett i behold i alle fall. Det som irriterer meg, og som jeg selvsagt har et personlig forhold til er reguleringsplaner for Kammen området, men det er ikke bare Kammen det står om. Vi har alle noen behov som må fylles før vi kan ha det godt. De fleste kjenner til Maslows behovshirarki, der vi alle har noen fysiologiske behov som må fyllest for at vi kan gå videre, dette er behovet for mat, vann, luft, varme, hvile/søvn, stimulering og sex. Men så kan vi dra det litt lenger, når de basisbehovene er dekt så kommer behovet for trygghet frem : Beskyttelse, orden, stabilitet, forutsigbarhet, helse.

Det er her jeg blir sint, frustrert, lei meg, har dårlig samvittighet, føler en avmakt mot noe som er større en meg.

Vi føler at kampen er tapt før den har begynt. Kampen om arbeidsplasser, kampen om verdien på våre hus, kampen om å få se litt natur i en kommune for natur glade folk, kampen om forutsigbarhet, kampen om dårlig samvittighet. Ja, kampen om samvittighet er vel den verste, hvordan skal vi orke å leve i en kommune som har mistet så mange arbeidsplasser for at vi vil ha litt forutsigbarhet for våre eiendeler.

Det saken står om er at vi bor i et område som er regulert både som boligområde og industriområde, noe som alle vi som bor her er klar over. Det vi ikke var klar over, er at reguleringsplaner ikke er verdt papiret det er skrevet på engang. Det er ikke første gang vi i området må slås mot reguleringsplaner, det er vel ikke mer enn fire år siden deler av Kammen fikk omregulert byggehøyde. Men som i den opprinnelige reguleringsplanen ble det her og satt begrensninger i forhold til boligområde og byggehøyde. Kommunen har også blitt frarådet på det sterkeste å bygge så høyt fra fylkeskommunen. Kommunen har regulert området til boligformål og er også forpliktet til å ta hensyn til de etablerte beboerne når det utarbeides en ny plan. Noe som gjor oss ganske sikker på at det var litt forutsigbart hva som kom i resten av industriområdet, men som vi har skjønt fire år seinere at politikk ikke er forutsigbart. Vi i Kammen området, eller jeg vil like og tro at jeg har mange i ryggen når jeg sier dette. Jeg føler at vi blir utsatt for press fra mange hold. Hvorfor stå frem og sutre mener kanskje noen, når en bor nær industriområde så må man forvente … ja hva kan en forvente? Det er et annet spørsmål, hva kan en forvente? Hvilke forventninger har de fleste når de kjøper et hus. Det meste er jo alt satt fast i reguleringsplaner osv. Kan en da forvente at reguleringsplanene blir endret slik at byggehøyde fordobles?

Uansett hva som blir utfallet av reguleringsplanene for Rauma, så vil vi trolig tape. Saken er slik at politikerne har fått sine papirer som ligger ute åpent for alle på www.rauma.kommune.no under politikk. Det står om ikke det blir omregulert til byggehøyde 15 m, går det ut over ganske mange arbeidsplasser, som igjen får ringvirkninger for andre bedrifter osv.

Byggehøyde under 15 m vil få så store konsekvensen for naboene at det ikke er tilrådelig, det vil si lasterampe inn mot bebyggelse. Er det slik at vi blir skyldige i at 86 ansatte mister jobben? Det er i alle fall det jeg føler, men hvem er det sitt ansvar? Er det ikke politikerne sitt ansvar å se til at alle har det bra i en kommune. Mitt spørsmål er da : HVA SLAGS POLITIKERE VIL VI HA? HVA ER VIKTIG FOR FOLK

Listen er lang fra min side, men ja arbeidsplasser kommer høgt opp på den listen, så da har vi tapt igjen……..!

Men så blir jeg forbanna og tenker – er det min feil at kommunen ikke har delt opp industritomtene i større areal slik at industrien kan tenke langsiktig. Er det min feil at noen kjøper en tomt som er for liten i utgangspunktet, og som de viste var regulert for 2 etasjer d.v.s. ca. 7 meter, og tenker at presser vi hardt nok på, så får vi ta det igjen i høyden. SÅ KAN VI STILLE SPØRSMÅLTEGNET IGJEN – Hva slags politikere vil vi ha?

Høgt på listen min vil i alle fall være – Egne avgjørelser basert korrekt informasjon og evalueringer og ikke basert på press. Folk som klarer å se konsekvensene av avgjørelsene de tar. Langsiktige planer for Kommunen.

Konsekvenser for alle oss som bor i Kammen området blir:

1. Null ut sikt, og med en koloss av en vegg framfor oss. Alle skal få lov å komme inn og se hvordan det blir for mitt vedkommende fra stuen min.

2. Verdinedgang på husene våre, evt. vanskelig å få solgt om ønskelig, hvem skal erstatte det?

3. Om utbygger ikke får det som de vil som vist på planforslag, så legges laste ramper foran husene våre, med påfølgende støy fra lasting og lossing fra ca. 25 til 35 lastebiler om dagen. Utsagn om at det ble for dyrt å tenke fasade løsninger, for å dempe bygningens dominans.

4. I verste tilfelle, 86 arbeidsplasser forsvinner, med ringvirkninger til annen industri i Rauma.

Så står det igjen et stort spørsmål, HAR VI TAPT?

Mitt svar blir JA, gang på gang, men jeg har et ørlite håp at vi får en positiv og forutsigbar løsning. Som kan bevise at det er godt å bo i en kommune med gode kommune politikere, som tenker på oss alle. At det er godt å bo i en kommune som har industri som vokser, men det er opp til våre politikere å se oss alle.

DET JEG HAR ET HÅP OM ER, AT VÅRE POLITIKERE KAN GI OSS FORUTSIGBARHET, BESKYTTELSE ORDEN, STABILITET OG HELSE. KAN DE DET?