Leder tirsdag 23. februar 2021

Erfaringene viser at varsellys vil ha en god effekt på antallet påkjørsler

Leder Per Egil Solli-Mork i viltnemnda fotografert etter en påkjørsel forrige vinter.   Foto: Per-Kristian Bratteng

Leder

Kollisjon med vilt kan få store konsekvenser for både dyr og mennesker. Derfor er det viktig og riktig at det nå iverksettes tiltak på Holmemstranda for å redusere antallet påkjørsler. Tall fra Hjorteviltregisteret forteller om mye pine og død for dyr som kjøres på av motorkjøretøy og tog. I 2020 var det i Rauma 81 dyr som ble påkjørt – 61 av dem døde enten med en gang, eller ble avlivet på stedet eller etter ettersøk.

Dessverre er dette ikke et fullstendig bilde. Ifølge viltnemndas leder Per Egil Solli-Mork er det grunn til å tro at mange påkjørsler ikke meldes. Dessuten frykter han at mange påkjørte dyr ikke blir sporet opp, men blir lemlestet eller dør.

Heldigvis er det langt mellom personskader i forbindelse med sammenstøt med vilt. Men materielle skader er i enkelte tilfeller omfattende. Derfor har påkjørsler av vilt en stor samfunnsmessig kostnad. Og det er også mye penger å spare på å redusere antallet ulykker.

I fjor skjedde cirka 40 prosent av påkjørslene i Rauma på FV64/660, som er rundt 47 kilometer fra Åndalsnes til Mittet. Resten skjedde på E136, som er 80 kilometer fra Hjelvika til Innlandet grense, og av toget på Raumabanen. Og ser vi spesifikt på vegstrekningene, er det strekninga fra Åfarnes til Lerheim som utpeker seg ut som et fareområde. Heldigvis har viltnemnda sammen med grunneiere og Sandnes og Holm utmarkslag nå fått gjennomslag hos Statens vegvesen for å bruke blinkende varselskilt. Med lys skal trafikantene varsles om ekstra stor viltfare.

Det er grunn til å tro at det vil ha en god effekt på antallet påkjørsler. Transportøkonomisk institutt (TØI) skriver i sin trafikksikkerhetshåndbok at variable fareskilt med viltdetektor, der varsellamper aktiveres når det registreres vilt langs vegen, har som formål «å redusere tilvenningseffekten blant bilistene og at bilistene opplever en sammenheng mellom aktivisert varsling og om det er dyr ved vegen eller ikke.» Det vises til fire ulike studier i virkningen på antall ulykker. «Alle studiene fant relativt store reduksjoner av antall ulykker», heter det i håndboka fra TØI.

Det er avgjørende for resultatet at varsellysene blir oppfattet som troverdige. Det betyr at lampene bare må tennes når det er stor viltfare, og slås av når faren er over.

Takk til viltnemnda, grunneiere og utmarkslag på Nordsida, som påtar seg å drifte det viktige trafikksikkerhetstiltaket. Vi håper at det skal bli tryggere å ferdes på- og langs FV64.