Leder lørdag 20. februar 2021

"Å få fritak fra kommunestyret skal være vanskelig"

Fikk fritak: Ida Killingrød Greve (SV) fikk fritak fra sine politiske verv med begrunnelse «økt ansvar i en endret arbeids-hverdag». Foto: Privat 

Leder

Å få fritak fra kommunestyret skal være vanskelig. Den som har sagt ja til å stille til valg har gjort en avtale med velgerne for fire år. Lista for å bryte avtalen skal ligge høgt.

Det er ikke uvanlig at politikere i et kommunestyre ber om fritak i løpet av valgperioden. Siden valget for snart to år siden har to faste representanter i Rauma søkt om fritak. Den ene, Ina Killingrød Greve (SV), er allerede innvilget fritak. Den andre søknaden, fra Renate Soleim (H), ble utsatt sist kommunestyre og skal behandles i første møte.

Felles for søknadene er at de er begrunnet med nye jobbhverdager, og at det lar seg vanskelig kombinere med politisk arbeid. Og søknadene er ganske like. Soleim bør derfor få ja ettersom søknaden fra Greve ble akseptert. Men vi spør oss likevel om kommunestyret var for «snill» i tilfellet Greve.

Det er kommunestyret som bestemmer om et medlem skal få innvilget fritak, midlertidig eller permanent. Det reguleres i kommuneloven: «Hvis en folkevalgt ikke kan ivareta vervet sitt uten at det fører til vesentlig ulempe for han eller henne, kan kommunestyret eller fylkestinget etter søknad frita den folkevalgte for vervet midlertidig eller for resten av valgperioden.»

Fritak innvilges til «den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet», skriver regjeringa i utredning av ny kommunelov. Og den sier også hva som ligger i begrepet uforholdsmessig: «Det skal foreligge grunner som gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de pliktene som følger av vervet, for at man skal kunne få innvilget fritak.»

Vi må ha politikere som er motivert og ellers i stand til å utføre sine politiske oppgaver. Slik får vi et velfungerende demokrati. Det er dessuten viktig at det gis åpninger for å trekke seg ut av politikken når det er gode grunner for det. Hvis ikke kan det bli vanskelig å få innbyggere til å engasjere seg i ombudsrollen.

Men det er en veg ut for dem som har gode grunner. Og lova sier at kommunestyret sjøl må skjønnsmessig, fra tilfelle til tilfelle, vurdere hva som er «uforholdsmessig vanskelighet eller belastning». Regjeringa uttaler også at «det ikke er mulig på generelt grunnlag å fastslå hvor grensen går for når noe er uforholdsmessig, og når det ikke er det.»

Kommunestyret må ha en streng praksis, og hegne om ombudsplikten, når den behandler søknader om fritak. For det skal være vanskelig å bryte avtalen politikerne har inngått med innbyggerne.