Leder torsdag 2. september 2020

Det er Måndalens tur, men vi må se på skolestrukturen

Måndalen skule: En av tre ungdomsskoler i Rauma.  Foto: Stine Vandevjen Olsen

Leder

Rauma Høyres leder Renate Soleim vekker nytt liv i debatten om skolestruktur i Rauma når hun spør om det er faglig- og økonomisk forsvarlig å bygge en ungdomsskole i Måndalen – sjøl om kommunen får flere titalls millioner fra lokalt næringsliv.

Hun har fått umiddelbart svar, både i form av kommentarer og leserbrev. Det er bra, for spørsmålet er politikerne nødt til å ta stilling til allerede i budsjettarbeidet utover høsten. For et kommunestyre som tvinges til å prioritere knalltøft i åra framover, må man spørre om pengebruken er riktig og om det skal være tre ungdomsskoler i Rauma. Er det godt nok elevgrunnlag, får elevene et tilfredsstillende faglig tilbud, og skal kommunen bruke så mye penger på ungdomsskole i Måndalen og på Åfarnes når man kan samle dem på Åndalsnes?

Det er ikke rart at man både på Nordsida og Sørsida reiser bust. At elevene kan gå hele grunnskolen i nærmiljøet sitt og slipper å busse til Åndalsnes, ses på som en stor kvalitet. Skulle ungdomsskoletilbudet forsvinne, er det frykt for at det får konsekvenser for bosetting.

Når Soleim peker på Måndalen spesielt, reagerer mange. For det virker nå å være en ny giv i bygda som følge av alt det positive som skjer og er i emning. Det er stor interesse for å bygge hus i Måndalen – faktisk har flere meldt seg enn det er tomter på billigsalg. Neste år står en etterlengtet barnehage ferdigbygd, og nå skal det altså bygges en ny ungdomsskole. Måndalen er i siget, og de er så vel unt at de har «vind i seilene»!

Det andre som gjør det vanskelig å spørre om riktigheten av å bygge en ny ungdomsskole i Måndalen, er at det er flere næringsdrivende i bygda som åpner lommeboka for å gi Måndalen det løftet som innbyggerne fortjener. De bidrar raust, og med viljen til å bidra med penger til ny skole, sprer de framtidstro.

Vi mener det likevel er et viktig og riktig å reise problemstillingen, slik Soleim gjør, men at man må se på ungdomsskolene i Rauma samlet. Kommunen står foran store utfordringer i tiåra framover: Tendensen som SSB varsler i den nye folketallsframskrivningen, er at unge voksne flytter til byene og at andelen eldre vokser. Det får konsekvenser for kommunenes tjenestetilbud. Rauma vil med det økende antallet eldre, og for få nyfødte, om noen år trolig ikke ha råd til så mange skoler og barnehager, men må bruke større del av ressursene på en voksende gruppe eldre. I lys av det må man på nytt vurdere skolestrukturen i Rauma.