Leder torsdag 4. juni 2020

Sårbare elever må få hjelp til å ta igjen det forsømte

Må hjelpe de sårbare: Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).  Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Leder

Koronanedstengningen har gjort vondt verre for mange av de sårbare elevene i skolen. Nå må myndighetene gi kommunene og fylkeskommunene nok ressurser slik at kunnskapshullet som har oppstått blant et betydelig antall elever blir tettet så snart som mulig.

Torsdag 12. mars besluttet regjeringen å stenge skoler og barnehager på grunn av den truende koronapandemien. Umiddelbart iverksatte skolene et digitalt undervisningstilbud. Skolen i samarbeid med elever og deres foresatte har gjort en kjempejobb med å sørge for at læringa fortsatte, selv om skolen var fysisk stengt og alle måtte være heime.

Det er viktig poeng for nyansen at mange elever har gitt uttrykk for at heimeskole har fungert og at de har fått et godt læringsutbytte.

Dessverre er det mange som ikke fikk den hjelpen de skulle hatt. Det er alvorlig at mange av elevene med størst utfordringer fra før, er dem som har slitt. En ny undersøkelse gjennomført av forskningsinstituttet Nifu at flere tusen sårbare elever i grunnskolen ikke potensielt ble fulgt opp i det hele tatt under perioden med heimeskole, ifølge NTB.

  • 27 prosent av lærerne i grunnskolen svarte at de opplevde at de klarte å følge opp sårbare elever godt nok i situasjonen etter 12. mars. 60 prosent svarte at de klarte det bare delvis.
  • 6 prosent av lærerne svarte nei. Det betyr at potensielt 4.500 lærere ikke har klart å følge opp sårbare elever i grunnskolen i Norge i det hele tatt – ettersom det ifølge Statistisk sentralbyrås telling i 2019 var rundt 75.000 lærere i grunnskolen.

Det er positivt at kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) varsler at hun vil undersøke hvordan koronakrisen har påvirket barnehagene og skolene. Gjennom fire forskningsprosjekter, som skal være ferdige i løpet av året, skal man se nærmere på hvordan koronapandemien har preget barnehagene, grunnskolen, videregående skole og høgere utdanning. Her blir det nyttig å få kunnskap om både positive og negative virkninger av heimeundervisning. Er det erfaringer fra heimeskolen som man kan ta med seg videre inn i den normale skolehverdagen?

Men det blir minst like viktig for forskerne å avdekke hva som ikke har fungert i heimeundervisningen. Særlig viktig blir det å finne ut hvem som nå trenger hjelp til å ta igjen det de ikke fikk av læring gjennom koronanedstengningen. Det kan være at det er elever og grupper som har gått «under radaren» og trenger oppfølging.

Allerede fra skolestart er det behov for raskt å gi de man vet er sårbare og utsatte barn og unge, et forsterket undervisningstilbud. Skolene vet hvem disse elevene er, og vi trenger ikke vente med handling til resultatene av forskningsprosjektene foreligger.