Leder lørdag 23. mai. 2020

«Prisverdig at de vil holde kulturlandskapet i hevd»

Satser: Linn Kristin Hestad og Marius Remmem satser i Medalen. På ei seks kilometer strekning langs E136 i Romsdalen skal de drifte 18 gardsbruk.  Foto: Stein Siem

Leder

Linn Kristin Hestad og Marius Remmem i Medalen satser millioner og tør der andre ikke våger. Nå bygger de ny driftsbygning og skal drifte 18 gardsbruk i Romsdalen. Med det bidrar de også til å holde kulturlandskapet i hevd ved inngangsporten til turistfylket Møre og Romsdal.

Det er prisverdig at det finnes folk som vil satse på landbruket. Men det blir dessverre færre og færre av dem. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) publisert i oktober i fjor, har utviklinga gått fort. I 1959 hadde nesten 200.000 eiendommer egen jordbruksdrift, mens tallet i 2018 er redusert til 38.000. Nedgangen i eiendommer med jordbruksdrift er på urovekkende 81 prosent. Dette har også bidratt til at Norge har en svekket sjølforsyningsgrad av matvarer, noe koronakrisa har skapt ber bevissthet rundt.

År for år, og tiår for tiår, har Norge grodd stadig mer igjen. I takt med at antall gardsbruk er blitt dramatisk færre, er også beitedyra blitt nesten borte. Dermed blir det umulig å holde skogen nede og borte. Areal med dyrka mark skrumper inn og gjør det utfordrende for dem som skal drifte det som er igjen av landbrukseiendom. – Sjøl med aktiv drift av jorda, har vi mer enn nok med å holde skogen på avstand, sier Marius Remmem i intervjuet i dagens avis.

Aktive kulturlandskap er nærmest blitt en sjeldenhet i Norge. Langs vegene er det mange steder nærmest ikke utsikt på grunn av gjengroing. Når vi vet at mange turister kommer til Norge for å oppleve naturen, er tett skog langs vegene alt annet enn hva de har hørt om landet vårt.

Mens små gardsbruk har blitt nedlagt, er det de store som har overtatt og overlevd. Og de må ofte leie jord for å ha nok fôr til besetningen. Dette underbygges av tall fra SSB, som viser at det i 2018 var rundt 87.000 eiendommer som leide ut jordbruksareal til andre aktive gardbrukere. Andelen av leiejord har økt fra 12 prosent av arealet som var i drift i 1959, til 45 prosent i 2018.

Vi savner tiltak fra myndighetene for at gjengroingen av Norge bremses, stoppes og snus. Vi må se på kulturlandskapet som en severdighet og en opplevelse.

Et viktig tiltak er å sørge for å bevare de få gardbrukerne som er igjen i dette landet, og gi dem gode driftsvilkår. Vi har ikke råd til å miste flere.