Leder torsdag 19. desember 2019

Ærlig forsøk på å få til vekst

"Det er spenstig å satse på å gjøre SSB-prognosene til skamme"

Ordfører Yvonne Wold (SV) ville ha 1-10-skole i Måndalen. Med gave fra næringslivet prøver de nå å snu folketallsprognosene.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leder

Vi har mye å takke næringslivet for i Rauma. Igjen går de foran og bidrar til utvikling av lokalsamfunnet. Denne gangen legger bedrifter i Måndalen 30 millioner kroner på bordet for å få en ny ungdomsskole i Måndalen. Det er en raushet som er de færreste kommuner forunt. I kommunestyret torsdag i forrige uke, sa politikerne ja til å bygge ny ungdomsskole i Måndalen. Kun Høyres gruppe på seks medlemmer stemte imot.

Vi unner Måndalen og hele Sørsida en ny ungdomsskole. Dagens skole er nedslitt, og noe må helt åpenbart gjøres med bygningen. Alternativet var å satse på å bygge en ny 1-7-skole, og beslutte at ungdomsskoleelevene på Sørsida skal gå ungdomsskole på Åndalsnes. Men så vil altså næringslivet ha ei satsing. Gavepakken gjorde det mulig heller å bygge 1-10-skole.

Skolesatsingen kan bli den vitamininnsprøytingen bygda trenger. Når bygdefolk, politikere, næringsliv og frivillige lag og organisasjoner nå skal gå sammen om å meisle ut en strategi for vekst og utvikling, er håpet at det skal resultere i både bolyst og folketallsvekst. For det må til, ikke bare i Måndalen, men i hele Rauma kommune, hvis satsingen skal sies å være vellykket.

Det er nettopp folketallsframskrivingen fra Statistisk sentralbyrå som er den største utfordringen til Rauma kommune i åra som kommer. Hvis SSBs prognoser slår til, blir det flere eldre og mindre barnekull i vår kommune fram mot 2040. Og færre innbyggere. I sum gjør dette noe med både rammeoverføringer fra Staten og med skatteinngang, som kommunens inntekter i stor grad baserer seg på. Og så handler det minst like mye om hvordan vi er nødt til å prioritere kostnadene. Det må brukes enda mer penger på eldre, og mindre på barn og unge.

Vi har før uttrykt bekymring for hva dette får å si for både antall skoler, barnehager, antall ansatte – og vridningen man kan bli tvunget til å gjennomføre for å gi det økende antall eldre en god og verdig alderdom. Når man må prioritere de eldste, må man dermed også nedprioritere de yngste. For prioritering handler om nettopp å velge noe bort. I Rauma bruker vi i dag, ifølge SSB, 40 prosent av kommunens samlete utgifter på helse og omsorg, 17 prosent på grunnskole og 10 prosent på barnehager. Det tre områdene er de tre største utgiftspostene.

Det er spenstig å satse på å gjøre SSB-prognosene til skamme, slik næringslivet har fått kommunestyret med på. Vi har før reist spørsmålet om etikken i å motta gaver fra private, og forutsetter at politikerne er bevisste og sitter i førersetet. Det handler nå om å prøve å snu utviklinga. Det er et ærlig forsøk som vi håper lykkes.

Leder