Leder tirsdag 17. desember 2019

Et godt tilskudd både til forbrukere og produsenter

Fra venstre rekoring-initiativtaker Janita Wenaas, birøkter John Dale, brødbaker Frida Bromander, kunde Olaug Grøvdal og Kai Talberg fra Talberg gård.  Foto: Evy Kavli

Leder

Rekoringen er etablert i Rauma. Dette er et utmerket tilskudd både til oss forbrukere og de lokale produsentene. Og det kan bidra til at lokale matgründere tør og har råd til å satse på å utvikle sine produkter.

REKO betyr REttferdig KOnsum og er et handelsfenomen som ble grunnlagt av Thomas Snellman i Finland i 2013. Rekoringene har ingen mellomledd og produsenten får 100 prosent av salgssummen.

Tilbudet foregår på ei facebookgruppe der produsentene viser fram sine produkter, og der kunder kan gå inn og bestille. På et avtalt tidspunkt møtes selger og kunder – gjerne på en dag hvor også andre produsenter kommer for å overlevere produktene.

Meningen med Rekoringen er at matvarer skal bli billigere og at også små produsenter kan tilby varene sine på markedet. Her er det korteste veg mellom selger og kjøper. Det skal både produsent og kunde tjene på.

Det påstås at aldri før har så mange kjøpt mat direkte fra bøndene, i alle fall ikke i moderne tid. Over 60 ringer er etablert i Norge og det er mer enn 220.000 medlemmer i rekoringene i Norge. Sist torsdag hadde Rekoringen i Rauma den første vareutleveringa.

Professor ved Universitetet Sørøst-Norge, Per Egil Pedersen, forsker på rekoringer og sier til NRK at det er flere årsaker til at fenomenet blir mer og mer populært.

– Folk tar med seg vanene sine fra sosiale medier når de handler. De liker og deler innleggene til produsentene. I tillegg har folk liten tid og vil ikke bruke tiden til å for eksempel gå på Bondes marked der de ikke vet hva de kan få kjøpe. Reko-utleveringene er effektive, og kundene får en spesiell opplevelse på kjøpet, sier Pedersen til NRK.

Ikke bare er rekoringene med og styrker lokalmatproduksjonen i Norge, men de bidrar også til at stadig flere får opp øynene for lokalprodusert og hvor viktig småskala matproduksjon er. Og hvis det for matgründere også kan bidra til å spe på inntektene og gjøre at flere tør satse, kommer det kundene til gode. Da er det en vinn-vinn-situasjon.