Leder tirsdag 19. november 2019

Etterlengtet modernisering av utdanningssystemet

La fram nye læreplaner: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) la mandag fram nye læreplaner.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Hvorfor er ikke Kunnskapsløftet fra 2006 forløpende evaluert og justert ut fra hva som ikke fungerer eller hva som mangler?

Leder

Samfunnet er i konstant utvikling – en utvikling også skolen skal være en del av. Det er altfor lenge siden de forrige læreplanene kom. Nå ser vi fram til at undervisningen moderniseres i både grunnskolen og den videregående skolen.

Det var mandag at kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) la fram de nye læreplanene som skal tas i bruk fra og med skoleåret 2020. – Fagfornyelsen er den største endringen i skolen siden innføringen av kunnskapsløftet i 2006, sa Sanner da han la fram de nye læreplanene.

Den største endringen er ifølge NTB at læreplanene strammes inn med færre kompetansemål: Fra 129 til 41 i KRLE, fra 103 til 62 i samfunnsfag og fra 161 til 95 i norsk.

Det er også positivt at det innføres tre tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Temaene skal inngå i fagene der det er naturlig.

For de yngste barna blir det i større grad lagt vekt på læring gjennom lek, flere fag blir mer praktiske og utforskende, og kritisk tenking og digitale ferdigheter blir en mer sentral del av hva norske barn skal lære på skolen.

Det var på høg tid at skolene fikk nye læreplaner. Når de nye planene tas i bruk fra høsten 2020, er det 14 år siden forrige endring.

Det har gått altfor mange år med nåværende læreplaner. Også skolene, lærere og elever, må i større grad enn i dag tilpasse læringa til en kontinuerlig samfunnsutvikling. Hvorfor er ikke Kunnskapsløftet fra 2006 forløpende evaluert og justert ut fra hva som ikke fungerer eller hva som mangler? Hvorfor ikke sørge for en gradvis læreplanutvikling? Vi kan ikke la det gå 14 år til neste gang læreplanene endres.