Leder tirsdag 29. oktober 2019:

Flere eldre og færre unge vil prege Rauma de neste åra

Får utfordringene i fanget: Ordfører Yvonne Wold (SV) i Rauma.Foto: Kjetil Svanemyr 

Leder

De nyvalgte politikerne i Rauma får ei enorm utfordring i fanget når de får 2020-budsjettet til første behandling kommende onsdag. Men det er ikke innsparingskravet på 28 millioner kroner som bør bekymre dem mest.

De store, mørke skyene vi ser i horisonten handler om alderssammensetningen i Rauma. Den kommer til å bli altoverskyggende for både politikere og innbyggere i åra som kommer, dersom ikke nødvendige grep gjøres med en gang.

De første utfordringene har allerede meldt seg: Over 400 innbyggere fra Hjelvik og Vågstranda forsvinner fra Rauma når kommunegrensa til Vestnes justeres fra 2021. Skal det få betydning for skolestrukturen på Sørsida? Ja, mener rådmann Toril Hovdenak, som foreslår at Måndalen ikke lenger skal ha ungdomsskole, men at alle elever på Sørsida skal gå på Åndalsnes ungdomsskole. Og hun varsler at grensejusteringen vil måtte medføre en nedskalering av det kommunale tjenestetilbudet.

På lengre sikt er det enda større endringer i befolkningen som vil prege kommunen. SSB har beregnet store demografiske endringer fram mot 2040:

  • Det blir 40 prosent flere i gruppen 67 år og eldre, fra dagens 1.467 til 2.059
  • Det blir 15 prosent færre i gruppen 16–66 år, fra 4.631 til 3.913
  • Det blir 25 prosent færre i gruppen 6–15 år, fra 917 til 686
  • Det blir 24 prosent færre i gruppen 0–6 år, fra 492 til 372

Med færre barn og betydelig flere eldre i framtida vil det måtte bety at mer av ressursene i kommunen må vris fra skoler og barnehager over på eldreomsorg. Det betyr at politikerne må vurdere færre skoleklasser, sammenslåing av skoler og barnehager, sammenslåing av klassetrinn, færre ansatte i skolen og i barnehager. Med færre unger i barnehager og på skolene har ikke kommunen råd til like mange ansatte og å drifte like mange bygninger som i dag.

Med 40 prosent flere eldre i kommunen fram mot 2040, vil det bety at det må settes av betydelig mer penger til helse og omsorg i åra som kommer, på bekostning av andre tjenesteområder. Det er flere som må tas vare på og det må ansettes flere i omsorgstjenesten.

Med dagens inntektssystem betyr en nedgang i folketallet at det blir mindre i overføringer fra Staten. Nå handler det om å være forberedt på det som kommer.