Leder tirsdag 14. mai 2019:

Et solid bidrag til økt lønnsomhet for godstog

"Det har vært jobbet målrettet og strategisk fra Raumas side, og både ordfører Lars Olav Hustad (H) og formannskapspolitiker Arne Steffen Lillehagen (V) fortjener klapp på skuldra for det de så langt har bidratt med å få til."

Ordfører Lars Olav Hustad (t.h.) og formannskapspolitiker Arne Steffen Lillehagen har bidratt til økt økonomisk forutsigbarhet for godstogoperatører.  Foto: Arnt Øyvind Siem

Leder

Meldinga om at regjeringa vil gå inn med 60 millioner kroner for å flytte mer gods over fra veg til bane, forsterker håpet om at det igjen kan bli godstransport på Raumabanen igjen.

Det var før helga det ble kjent at regjeringa lover å gå inn med 60 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2019 til en støtteordning for å overføre mer gods fra veg til jernbane. Dette er fra regjeringa ment som en midlertidig ordning, i første omgang i tre år for å få godsnæringa ut av en krevende periode. Det blir anslått at bevilgningen vil bli opp imot 90 millioner kroner per år de neste to åra.

For operatørene på Raumabanen har den store utfordringen vært manglende forutsigbarhet. Med usikkerhet på grunn av Mannen, og også vedlikehold på strekninga mellom Åndalsnes og Oslo, har det for brukerne av godstoget ikke vært sikkert om toget går, eller om godset kommer fram tidsnok. Dermed har de heller valgt andre løsninger for å frakte varer mellom Møre og Romsdal og Østlandet. Konsekvensen av økende lastebiltransport, har blitt en ulønnsom godstransport på bane. Det er også grunnen til at både Cargolink, Cargonet og Green Cargo alle har gitt opp å kjøre godstog på Raumabanen.

Det har vært jobbet målrettet og strategisk fra Raumas side, og både ordfører Lars Olav Hustad (H) og formannskapspolitiker Arne Steffen Lillehagen (V) fortjener klapp på skuldra for det de så langt har bidratt med å få til. Det har vært helt riktig å gjøre det til mer enn et problem fra Raumabanen, fordi det å drifte godstog i Norge i utgangspunkt er altfor ulønnsomt. Skal man ha godstog i Norge, ser det ut til at myndighetene må subsidiere. Slik man gjør det med ferjer, fly, buss og hurtigrute.

Rauma-politikerne har utnyttet sitt kontaktnett og jobbet på flere akser. Både opp mot myndigheter; transportkomiteen og samferdselsdepartementet for å få et statlig bidrag på plass. Opp mot Jernbanedirektoratet. Og opp mot brukere av godstoget.

Det er bare noen uker siden nyheten kom om at brukerne av godstoget garanterer at de skal fylle 2/3 av et godstog hver dag – både opp og ned Romsdalen. Sammen med nyheten fra den nylige budsjettlekkasjen fra regjeringa om støtte til godstog, er det et økt håp om at godstogoperatører snart ser lønnsomhet i å drifte på Raumabanen igjen. Det er i tilfelle bra for både miljøet, for trafikksikkerheten og for trivselen og trygghet for alle dem som bor og virker langs E136.