Leder lørdag 6. oktober 2018:

Glede og konflikter om høstens eventyr

"Til jakta knytter det seg konflikter om hvor stor hjortestammen bør være, om kvoter og fellingsprosenter, om jaktvald og organisering, om friluftslivets allemannsrett hele året og jegernes jaktuker - og de kommersielle verdiene av kjøtt og salg av jaktretter."

Høstens hjortejakt er for mange årets store lidenskap og eventyr. Men jakta vekker også sterke diskusjoner og avdekker interessemotsetninger.  Foto: Øystein Talberg

Leder

I Raumas skoger og fjellsider pågår høstens store eventyr akkurat nå. 1. september gikk startskuddet for hjortejakta, bukkejakta på rådyr kom i gang allerede i første halvdel av august, mens elgjakta og resten av rådyrjakta måtte vente til siste uka i september.

Når det hele er over er det litt av et regnestykke som skal gjøres opp, og da ikke bare for jegerne. Det er nemlig store tall vi snakker om. På godt og vondt. For jegerne er jakt og hjortedyr noe man kan glede seg til resten av året. For noen andre forårsaker det mest bekymringer, utgifter og irritasjon.

Det er elgen som er skogens konge blant hjortedyra, målt i størrelse. I vår kommune er det gitt 29 fellingsløyver på elg. Men det er hjorten som er kongen når raumajakta måles i antall dyr og kilo. Det er tildelt 885 (!) hjorter til årets jakt i Rauma.

Målt i slaktevekt kan nesten 45.000 kilo hjort skytes i Rauma denne høsten, hvis vi tar utgangspunkt i en snittvekt på 50 kg slaktevekt per dyr, og hvis 100 prosent av hjortekvoten på 885 dyr skytes. Det blir den naturligvis ikke, det snakkes mer realistisk om 70-80 prosent, men det sier likevel mye om dimensjonene over hjortejakta i Rauma.

Kvoter og antall dyr er den varmeste konfliktlinjen. Store hjorteflokker fører til påkjørsler og bilskader med store kostnader. Og et annet problem med enda høyere temperatur: Jegere og bønder har dels motstridende interesser.

Til jakta knytter det seg konflikter om hvor stor hjortestammen bør være, om kvoter og fellingsprosenter, om jaktvald og organisering, om friluftslivets allemannsrett hele året og jegernes jaktuker - og de kommersielle verdiene av kjøtt og salg av jaktretter.

Men også hensynet til dyrevelferd og forvaltningen av skog og utmark. Viltnemndas jobb er mildt sagt en krevende balansekunst av vurderinger.

I et mer overordnet perspektiv har hjortedyr og jakt lange tradisjoner og en sterk posisjon i vår kommune. Det er en del av vår kulturarv og identitet, og på sitt beste et sosialt lim i lokalsamfunnet.

Det er høstens store eventyr i skogene.