Leder lørdag 8. september 2018:

Dette må Raumas innbyggere svi for

"Hvordan kunne dette skje uten at det var noen som helst i organisasjonen som trykte på alarmknappen?"

Magnhild Vik, Per Vidar Kjølmoen og de andre politikerne må finne årsaken, så iverksette tiltak. Til slutt må de ta 16 millioner kroner av drifta.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leder

Det er svært urovekkende å lese hva rådmann Toril Hovdenak skriver i sitt notat til politikerne om merforbruket, som nå er oppjustert til 16 millioner kroner. Hun har punktet opp ei lang liste over hva som har gått galt. Gjennomgangstonen i den ærlige tilbakemeldingen er en helse- og omsorgssektor der ledelsen ikke har hatt oversikt – eller kanskje enda mer oppsiktsvekkende; det har på enkelte områder vært fravær av ledelse, og ledere som ikke visste at de hadde økonomisk ansvar, og at de har ansatt medarbeidere uten å ha budsjettmessig dekning.

En kan spørre seg hvordan det kunne skje at en av de største sektorene i Rauma kommune ikke har vært driftet med kontroll i et år der man har omorganisert hele helse og omsorg, og samtidig vært fokusert på realisering av et krevende, ambisiøst og nyskapende helsehusprosjekt. I sum har dette blitt for mye i en periode som sammenfaller med ferieavvikling.

Det er mange ubesvarte spørsmål. Først og fremst hvilke konsekvenser dette får og hvilke tiltak som må settes i verk for at det ikke skal skje flere ganger. Merforbruket må innbyggerne i Rauma svi for. Det vil etter all sannsynlighet måtte bety at tjenestetilbudet i kommunen blir redusert. Rådmannen har allerede laget en oversikt over tiltak på kort sikt. Noe er ikke løsbart over natta. Det er kjent at Rauma kommune sliter med rekruttering av fagpersonell i helsesektoren.

Det er ikke tvil om at merforbruket på 16 millioner kroner kom meget overraskende og meget ubehagelig på politikerne i det forrige formannskapsmøte. De står nå foran en veldig krevende sak i kommunestyremøtet førstkommende onsdag.

Det brukerne spør seg om, er hvordan kunne dette skje uten at det var noen som helst i organisasjonen som trykte på alarmknappen. Denne selvransakelsen må både politikere og administrasjon gjennomføre for å finne svarene.

Et annet spørsmål vi stiller oss, er hvordan kontrollen er i de andre sektorene. Hva med grunnskole, barnehage, helse og velferd, kultur og utbygging? Hvordan er internkontrollsystemene, som gjør at rådmannen har oversikten til enhver tid? Dette må stå på sjekklista til onsdagens møte.