Vi har tidligere gitt skryt, her på lederplass, til ÅIF og Aksel Berget Skjølsvik for å ta tak overfor ungdommen på Åndalsnes. Det er det all grunn til å gjøre igjen. Som et direkte resultat av tall og konklusjoner som ble lagt fram i Ungdataundersøkelsen for et par uker siden, starter ÅIF nå et tilbud for dem som ikke fascineres av konkurranse- og prestasjonsidrett, men gjerne vil at trim og sosialt fellesskap skal være lystbetont og mindre forpliktende. Tilbudet skal utprøves på denne sida av sommeren og eventuelt videreføres etter sommerferien.
Snakk om kort responstid. Et par uker har ÅIF brukt på å svare på denne utfordringen, og lager et opplegg som kanskje noen vil mene ligger på siden av det et idrettslag, basert på dugnad og frivillighet, skal befatte seg med.
Men dette er barne- og ungdomsarbeid i en kommune der vi ser at mer og mer av slikt arbeid blir lagt på de frivilliges hender. Til og med den kommunale ungdomsklubben på Åndalsnes er borte og erstattet av en klubb i klubbhuset til ÅIF på Øran.
Da kultursjef Øystein Valde skulle holde innlegg på møtet om ungdatapresentasjonen, måtte han ty til ikke-kommunale tiltak for å vise hva som har skjedd for ungdom siden forrige tilsvarende undersøkelse. Her ble nevnt både skøytebane i Isfjorden og Mini-Con på Åndalsnes. Begge deler tiltak som er kommet i gang uten nevneverdig kommunal påvirkning. Det samme gjelder ungdomsklubben på Nordsida som har vært drevet på idealistisk basis i snart en mannsalder.
– Vi får se på tallene og se hvordan vi skal prioritere framover. Vi ser at bredden i tiltakene til barn og unge burde ha vært utvidet, sa rådmann Toril Hovdenak til Åndalsnes Avis da hun oppsummerte ungdatatallene. Det forplikter og det har ikke minst med prioriteringen av penger å gjøre i en kommune der Norges Håndballforbund tropper opp og reagerer på halleieprisene for barn og unge. Det skjer også i en kommune der kulturskolen har blitt sulteforet og aktivitetene sentraliseres. Det skjer også i en kommune der ei halv stilling faktisk sorterer under kultursjefen og i dag i svært begrenset omfang er definert for tiltak mot barn og unge. Dette fordi ressursen går med til andre formål og gjøremål.
Aftenposten har i det siste dokumentert at hva barn og unge i dag får delta på, i større og større grad avgjøres av foreldrenes pengebøker i hovedstaden. De har også dokumentert at dette nå spres som en trend utover i landet. Med redusert kommunal medvirkning og stimuleringstiltak overfor barn og unge, blir dette også fort prisen å betale for de unge i Rauma. Det er en utvikling vi ikke liker og som både er et politisk og et administrativt ansvar å ta tak i.