Kjøpmannen på Mittet gir seg og videre drift av lokalbutikken sikres gjennom et sterkt engasjement av folket i bygda. Vi våger å si at butikken berges med et nødskrik. Det er stor jubel på Mittet. Bygdefolk bruker begrep som livsnerve, samlingspunkt, møteplass og identitetsskaper. For Mittet har Tormod Dahle vært butikken. Tormods idealisme og utholdenhet i 70 år sakner kanskje sidestykke i norsk butikkhistorie. Mannen fortjener medalje.

Det er flere butikker i Rauma som balanserer på knivseggen. Det har vært nødrop og bergingsaksjoner både på Vågstranda, på Verma, i Rødven og i Eidsbygda. Alle disse nødropene til sammen, forteller oss hvor viktig de små butikkene er for folk som bor der. De er viktig som en del av infrastrukturen, det betyr arbeidsplasser og butikken betyr mye for et levende lokalmiljø. En butikk i ei bygd gjør det også lettere å satse på bygdeturisme og stimulerer slik sett til ny og annen næringsvirksomhet og/eller bosetting. Butikkene fungerer også som en informasjonssentral og bank for turistene. Ikke sjelden er de en salgskanal for lokalmat og andre lokale nisjeproduksjoner. Butikken har medisinutsalg og er kanskje det lokale postkontoret. De små lokale butikkene kjører gjerne ut mat til eldre og dette gir kommunen større mulighet til bruk av heimebasert omsorg. En lokal butikk er fortsatt storsamfunnets forlenga arm på flere områder.

For å bidra til å sikre en desentralisert butikkmodell her i landet, er det innført et statlig tilskudds- og investeringsprogram som har fått navnet Merkur. Nå er denne ordningen under press og kan komme til å bli fjernet av regjeringa etter råd fra et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg. En liten titt på økonomien i de lokale butikkene, er nok til å kunne kalle dette en katastrofe og til mer enn å antyde at det vil bety en sikker butikkdød. Dette kan tydeligvis komme til å skje til tross for årevis med lovord, både om hvordan Merkur-ordningen har fungert og hvor viktig den har vært.

Dette reiser spørsmålet om hva som skal være en samfunnsoppgave her i landet og om hva som må til av statlige virkemidler og støtteordninger for å kunne sikre tilnærmet like levekår både i bygd og by. Vi tror at det ferske eksempelet fra Mittet, og fra tidligere eksempler andre steder i Rauma, er tydelige rop om butikkenes viktighet for desentralisert bosetting og levende bygder. Merkur-programmet har så langt vist at det har vært politisk vilje til å satse på bygdebutikkene og politisk evne til å se hvilken betydning de har i sine lokalsamfunn. Det fryktes nå for at dette står for fall og at konsekvensene blir store.

Folk kommer sikkert ikke til å svelte i hel om butikken blir borte, men nærbutikken er mye mer enn en butikk. Den er ofte selve livsnerven i bygda.