Det er vel bare julefeiringen som kan måle seg med 17.mai når det gjelder tradisjoner. Rødt, hvitt og blått, grønn bjørk og is, brus og pølser. Bunadkledde damer og dresskledde menn, og kanskje mest av alt; festkledde barn som gleder seg over en av de største dagene i året.
Det er noe helt spesielt med 17. mai. Ofte er det fint vær også. Det er hele landets og hele folkets bursdag. 2000 tyske båtturister på Åndalsnes stod lamslåtte med telefoner og kamera for å forevige det de så og ikke trodde var mulig. Det finnes trolig knapt maken i hele verden.
Det er også grunn til å være glad to dager etter årets 17.mai. Det er aller mest grunn til å være glad for at vi feirer denne dagen med smil, flagg og stolthet og ikke med militære parader. Lokalt er det dessuten all grunn til å være stolt over åtte av våre ungdommer som, med rak rygg og ungt mot, holder tale på nasjonaldagen. Og på toppen av det hele gjør de det fordi det vi mener de har noe på hjertet. Noe de vil fortelle oss og minne oss om. De stiller opp som talere fordi de har et budskap de vil formidle og fordi de vil bidra til å ta tradisjonen med festtale på nasjonaldagen videre. De vil bruke arenaen til verdiformidling og pirke i de voksnes holdninger.
Hurra,hurra,hurra! Slike ungdommer vil gamle Norge ha!
De mener vi er bortskjemt her i landet og at vi tar ting for gitt. At vi ikke er flinke nok til å tenke over, og ta inn over oss, at vi kanskje bor i verdens beste land og at det meste ligger til rette for at vi kan ha et liv andre bare kan drømme om. At 14-15 åringer minner oss om dette, bør forplikte oss. Vi må ikke la nasjonaldagen og våre holdninger bikke over i selvgodhet, intoleranse, nasjonalisme og konspirasjonsteorier. Grensene er hårfine når vi tar på oss bunaden og vifter med flagget.
17. mai er dagen for å feire Grunnloven, dokumentet som gjør Norge til en liberal rettsstat. La oss ta vare på og feire de demokratiske verdiene, ytringsfriheten, religionsfriheten og la oss beholde troa på at alle mennesker er like mye verdt. 17. mai må ikke bli en dag der vi skal velte oss i det som skiller oss nordmenn fra resten av verden. La dagen domineres av de unges holdninger. De symboliserer både glede og framtid for landet vårt. Isen vi spiser på 17. mai må gjerne være hvit, men fellesskapet må være fargerikt. Noe annet vil være et hån mot de verdiene landet vårt er tuftet på.