Det er urovekkende og alvorlig at hver fjerde elev i Rauma svarer at de gruer seg til å gå på skolen. Når trivselen er dårlig, så er hele hovedfundamentet for læring borte. Der du ikke trives, der kan du heller ikke lære.

Rauma kommune har nylig lagt fram Ungdata – en undersøkelse som er gjort blant elever på ungdomsskolene og i den videregående skolen for å kartlegge de unges livssituasjon. Det gjøres gjennom spørsmål og svar på 23 ulike temaer. 414 elever svarte.

For dem som husker tilbake fra den forrige Ungdata-undersøkelsen i Rauma, som ble lagt fram i fjor vår, var da rusproblematikken i fokus. Da hadde en av seks elever ved RVS svart at de det siste året hadde prøvd narkotika. I år er svarprosenten på seks, som er fire prosentpoeng under landssnittet. Dette var en klar positiv utvikling.

Men i år er det seksuell trakassering og manglende skoletrivsel som preger svarene i negativ retning. En av fem i videregående skole svarer at de i løpet av det siste året har opplevd at noen har befølt dem på en seksuell måte. Særlig er det jenter som utsettes for seksuell trakassering. Dette er dystre tall.

At en av fire elever i ungdomsskolen og videregående skolen svarer at de kvier seg for å gå på skolen, må få alarmklokkene til å ringe. Her må skolene, ungdom sjøl og foreldre dukke ned i problemet for å finne ut hvorfor så mange svarer at de gruer seg til å gå på skolen. Hva ligger i «å grue seg»? Og hva er det som gjør at lysten til å gå på skolen ikke er der blant så mange som 100 elever i Rauma?

Svarene fra ungdommene i undersøkelsen er et nytt signal om at de unge i Rauma opplever et stort konformitetspress og påfølgende prestasjonsangst. Dette må skolen og foreldre ta på enda større alvor.

Ungdata er et viktig arbeidsredskap og en gylden mulighet for ungdom til å kunne si ifra. Kanskje er det gjennom en slik undersøkelse muligheter til å få fram mørketallene? Vi registrerer med tilfredshet at Rauma kommune har bestilt neste undersøkelser til 2021. Og vi liker metodikken; at vi kan sammenlikne Rauma med svarene på landsbasis. Det gjør det enklere å se hva vi får til og hvor det må settes inn mer ressurser.