Leserbrev

Ettertanke

Jan Drahos, Rauma SV.   Foto: Katrine Silseth Naas

Meninger

Et feil tall:

La meg begynne med å legge meg helt flat når det gjelder investeringer i sentrum som jeg skrev hadde en verdi på 1 milliard. Jeg beklager at jeg har brukt feil tall. Tallet ble tatt fra en presentasjon til tidligere utbyggingssjef som anga investeringer i sentrum i milliardklassen. Presentasjonen er ikke lenger tilgjengelig så vi får heller gjøre nå det jeg skulle ha gjort før jeg skrev forrige leserbrevet mitt. Vi får sette sammen prislapper på de 3 prosjektene i sentrum ( sentrumsoppgradering, infrastruktur Stokkekaia og Helsehuset). Til sammen er dette 520 millioner altså cirka en halv milliard. Andelen kommunen betaler renter og avdrag på er dog vesentlig mindre. Dette fordi kommunen fikk tilskudd fra staten, statsforvalteren og en privat giver. I tillegg betales alle renter og avdrag på investeringer i vann og avløp av innbyggere gjennom kommunale avgifter.

Generelle kommentarer til kommuneøkonomi og samfunnsutvikling:

Arbeid med samfunnsutvikling består av støtte til oppretting av nye arbeidsplasser i privat næringsliv, arbeid med økning i folketall og stimulering til bygging av nye boliger (målet er å ha ledige boenheter som folk kan flytte inn). Alle disse 3 områdene påvirker hverandre. Oppretting av arbeidsplasser skaper grunnlag for økt folketall og behov for boliger. Tiltak kommunen gjør i sin drift påvirker både bolyst og dermed folketall og dermed også økning eller tap av arbeidsplasser.

Både når kommunen stimulerer til vekst i næringslivet og når den bevilger ekstra midler til noen tjenester så er man nødt til å tenke godt gjennom hva tiltaket koster og hva man får igjen for pengene. På samme måte burde kommunen vite hva man taper hvis man velger å ikke støtte et privat prosjekt eller når vi gjør kutt i kommunale tjenester (avvikling av kommunale veier, gatebelysning, nedleggelse av barnehager osv.).

Konsekvensene av endret folketall på kommuneøkonomien er imidlertid vanskelig å fastslå. Dette kan illustreres med grensejusteringen mot Vestnes som ble kalt for et økonomisk nullspill. (Samtidig så vi at dette nullspillet er spesielt smertefullt når det betyr at noen veldig spesialiserte stillinger i kommunen (barnefysioterapi, jordmor) må reduseres under 100% da dette er dårlig for rekruttering.)

Konsekvensene av nyopprettede eller tapte arbeidsplasser er heller ikke lette å fastslå. Beregninger kompliseres av at man med nye arbeidsplasser og dermed økte skatteinntekter taper noen overføringer fra staten som nettopp skulle kompensere for at kommunen fra før hadde for lave skatteinntekter - noe som henger sammen med både antall arbeidsplasser i kommunen men også gjennomsnittslønn i kommunen.

Uten kunnskap om konsekvenser er treffsikker planlegging av umulig. Slike beregninger har ikke blitt presentert til politikere ved siste rullering av samfunnsplanen og jeg håper at vi klarer å utarbeidet et slikt datagrunnlag sånn av vi kan være sikre på at vi bruker våre penger der de trengs mest.

Rauma kommune sin økonomi:

Rauma kommune får i tillegg til nevnt kompensasjon fra staten også noen andre ekstra inntekter. Det er utbytte fra kommunalt energiselskap, inntekter fra salg av konsesjonskraft, ekstra inntekter fra fiskeoppdrett (gjennom utbetaling fra Havbruksfondet) samt bidrag fra patriotiske private givere.

Alt samlet hadde da Rauma kommune i 2020 inntekter som var minst like store som gjennomsnittlige inntekter for norske kommuner justert for de utgiftene vi burde ha (basert på statlige finansieringsnormer). Det vil si at vi burde klare oss i drift med de pengene vi får og burde ha litt overskudd til investeringer uten å måtte ta opp lån. Men slik har det ikke vært på lenge.

Så langt tilbake som kommunens årsrapporter er tilgjengelig (2005) kan jeg se at det stort sett har vært overforbruk i drift som ikke avviket stort fra det overforbruket vi har sett de siste årene. Driftsresultatet har stort sett blitt reddet av kommunens ekstrainntekter, men disse sviktet i 2020 og 2021 på grunn av lav strømpris og overforbruket i drift ble dermed veldig synlig.

I tillegg har kommunen investert mer enn de nevnte 2% med overskudd slik at gjelden har økt og finansutgifter for å betjene gjelden har også økt. Dette skaper en ond sirkel der de 2% ekstra vi skulle ha brukt på direkte investeringer forsvinner i finansutgifter altså betaling av renter og avdrag. Det finnes netto og brutto finansutgifter. Brutto finansutgifter er det største beløpet og det er renter og avdrag på all gjeld kommunen har. Netto finansutgifter er det minste beløpet og består av brutto gjeld fratrukket lån som ble investert i vann- og avløp (det er ikke kommunen som betaler renter og avdrag på disse, det er innbyggere som gjør det) og man trekker også fra de finansinntekter kommunen selv har (renter på utlån, utbytte fra Rauma energi m.m.). Økonomiplanen er lagt slik at vi i 2025 skal bruke 10% av våre frie inntekter på brutto finansutgifter. Dette til tross for at politikere opplever at de ikke har vedtatt noen store eller unødvendige investeringer. Måndalen barnehage har blitt bygd og Måndalen skole har blitt delvis renovert og delvis bygd der mesteparten av beløpet gikk til barnetrinnet og det har vært stort tilskudd fra private givere som gjorde kostnaden lavere for kommunen. Likevel øker den totale gjelden t.o.m. 2023. Dette forklares delvis med at det ikke var mulig å overføre adekvat del av gjeld til Vestnes kommune til grensejustering (altså at vi sitter med lavere inntekter men har ikke tilsvarende reduserte finansutgifter) men kanskje kan dette skyldes at kommuneøkonomien er så tappet og alle reservene er brukt opp sånn at det meste må finansieres av lån? Ser man imidlertid fram til 2024 så er det fra administrasjonen sin side lagt inn en plan om at gjelda skal minke fra og med det året.

Oppsummering:

Uansett hva den politiske styringen er og blir så er det fortsatt en del arbeid som kommunen må gjøre for å få kontroll på økonomien slik at den blir god og stabil og kan gi folk gode og stabile tjenester. Dette helt nødvendige arbeidet pågår og innebærer noen smertefulle tiltak. Alle politikere og administrasjonen i Rauma kommune gjør sitt beste for at de nødvendige endringene ikke rammer uforholdsmessig hardt. Gode innspill fra befolkningen er en viktig forutsetning for dette arbeidet og vi takker alle innbyggere som har på en konstruktiv måte deltatt i den politiske debatten. Vi håper at dere fortsetter med det!