Minneord

Minneord om Bjarne Kylling

Gått bort: Bjarne Kylling  Foto: Evy Kavli

Meninger

Bjarne Kylling er død, vel 90 år gammel.

Kraftutbygging i Rauma/ Ulvåa var et hett tema hele 1970 og 1980 tallet. Sterke krefter arbeidet iherdig for at MRE skulle få overta Statens fallrettigheter i Rauma- vassdraget, Ulvåa og Vermåa.

Selv om det lokale kraftverket i Vermåa da ville bli borte (kommunen leide fallet av Staten), ville mange lokale politikere merkelig nok heller det enn å ta vare på vassdraget. Kraftutbyggerne ville overføre Ulvåa til Vermedalen, magasinere vatnet der og føre det i tunell til kraftstasjonen på Remmem.

Gjort slik ville Ulvåa og Rauma ovenfor kraftstasjonen bli berørt gjennom sterkt redusert vassføring både sommer og vinter. Nedenfor kraftstasjonen ville vassføringen bli sterkt redusert om sommeren og øke tilsvarende når kraftverket var i drift.

Altså stikk imot det naturlige vassavrenningsmønsteret og til stor skade for alle naturlige miljø. Den stedegne laksestammen ville forsvinne i sin opprinnelige form.

Folket i dalen hadde fått en forsmak gjennom byggingen av Grytten kraftverk. Særlig Mardøla-aksjonen bevisstgjorde etter hvert mange – det ble viktig å bevare det som var igjen av den unike vassdragsnaturen. Med Grytten-reguleringen var nordsiden av Romsdalen med i takrenneprosjektet. Mardalsfossen, Mongefossen (Nord-europas høyeste - 763 m) og Rangåa, ble tørrlagt. Nå ville kraftutbyggerne gjøre det samme på Romsdalens sørside.

Fellesutvalget for bevaring av Rauma/Ulvåa ble stiftet tidlig på 1970-tallet. Etter hvert var 18 forskjellige lag og organisasjoner med.

Bjarne Kylling var hele tiden den førende kraften og ubestridte lederen i dette påvirkningsarbeidet. Han arbeidet utrettelig for å skaffe tilslutning og støtte, både lokalt og nasjonalt.

Nettopp evnen til å komme i kontakt med, informere og vinne tillit, både blant meningsfeller og motstandere, var en av Bjarne Kyllings sterkeste sider. Særlig i det politiske miljøet var slik kontakt og tillitsskapning uhyre viktig. Dette alltid korrekt utførte påvirkningsarbeidet ble lagt merke til av mange også utenfor vårt område.

Bjarne Kylling ble hedret med VG sin naturvernpris. Bjarne Kylling var i mange år et høyt respektert medlem av Naturvernforbundets Vassdragsvernråd.

All denne uegennyttige tidsbruken, både borte og i heimen, hadde ikke vært mulig uten helhjertet støtte fra hustru Karin. Hun skapte alltid vennlig og god stemning gjennom utsøkt matservering ved alle heimearrangementer.

Alt påvirkningsarbeid koster penger. Den økonomiske siden av Fellesutvalget var alltid vanskelig og satte ekstra krav til Bjarne Kylling om å prioritere pengebruken for å oppnå mest mulig med små midler. Også her hadde Bjarne et sikkert grep. Fellesutvalget var alltid representert der det var viktigst. Rauma elveeierlag var den største økonomiske sponsoren av Fellesutvalget.

Rauma-vassdraget ble varig vernet mot kraftutbygging 1. april 1993. Uten Fellesutvalgets lange og iherdige innsats, hadde det ikke skjedd. Selv mange av elveeierne langs Rauma elv forstår i dag knapt fullt ut hvor viktig vernet av elva var for den senere suksessen med å bli kvitt parasitten og gjenoppbygge fiskebestandene. Uten vernet hadde det ikke vært et unikt vassdrag å gjenoppbygge og videreutvikle.

Alle naturvernere skylder Fellesutvalget stor takk for utmerket vernearbeid – til glede for svært mange, men først og fremst for hele Rauma kommune – verdens beste for naturglade mennesker. Vernet av Rauma-vassdraget ble videre selve grunnsteinen i opprettelsen av Romsdalen landskapsvernområde og Reinheimen nasjonalpark i 2006.

Vi er evig takknemlig for den uselviske innsatsen Bjarne Kylling gjorde for dalen og elva og lyser fred over Bjarne Kyllings minne.

Romsdalen, 8. desember 2021

Rauma elveeirelag SA

Vidar Skiri, styreleder

Fellesutvalget,

Roe Ingar Setnes,

Arne Skiri,

Alf Jevanord