Leserbrev: Tilsvar til Torbjørn Rødstøl:

Statnett - legger til rette for et grønt taktskifte

Kommunikasjonsdirektør i Statnett, Henrik Glette  Foto: Privat

Meninger

Torbjørn Rødstøl skriver i et leserbrev i Åndalsnes Avis mandag 8. november at Statnett er en bremsekloss i det grønne skiftet. Det er en beskrivelse vi ikke kjenner oss igjen i.



Vi har siden 2010 bygget og oppgradert mer enn 2 000 km ledning og gjort en rekke viktige oppgraderinger av stasjoner. Dette har økt kapasiteten i nettet nettopp for å bidra til forsyningssikkerhet og omstilling, og legge til rette for verdiskaping og sørge for at strømmen kommer fram til ny og klimavennlig industri i Norge. I vår siste nettutviklingsplan fortsetter vi det høye tempoet, med investeringer i størrelsesorden 60-100 milliarder kroner fram til 2030. Det må til for å ruste kraftsystemet vårt for fremtiden, med stadig mer elektrifisering og nytt behov for å bruke strøm framfor fossil energi. Det er dette vi kaller det grønne taktskiftet.

Rødstøl har helt rett i at vi har behov for god dialog med mange som blir berørt av eller har behov for våre prosjekter. Det etterstreber vi i hele vår virksomhet. Likevel er det slik at vi og berørte parter i enkeltsaker kan ha ulike tolkning av lov- og regelverk, og noen ganger er det behov for en rettslig avklaring. I rettssaken Rødstøl omtaler i sitt innlegg stevnet Statnett kommunene Suldal, Ås og Sauda for å få prinsipielle avklaringer knyttet til beregning av eiendomsskatt. Vår virksomhet er finansiert av fellesskapet, og Statnett betaler eiendomsskatt i godt over 200 kommuner. Det er viktig å få avklart at vi betaler riktig eiendomsskatt basert på like prinsipper til alle kommuner vi har anlegg i.

Det er mange og sammensatte grunner til at vi for tida ser høye strømpriser i deler av landet, og store prisforskjeller mellom nord og sør. At dette opptar og bekymrer mange har vi stor forståelse for, i det vi går inn i den kaldeste årstiden. Men strømpris og prisforskjeller skyldes bl.a. høye gass- og kullpriser på kontinentet, lite vann i magasinene og lav kapasitet i nettet mellom nord og sør i Norden, ikke at Statnett har en aktiv konfliktlinje mot kommuner og grunneiere, slik Rødstøl skriver i sitt innlegg. Tvert imot opplever vi stor aksept for vårt samfunnsoppdrag og vilje til å finne gode løsninger for alle parter.

I perioder kan prisforskjellene mellom de ulike prisområdene i Norge være høyere enn vanlig. Det er en konsekvens av at vi har en værbasert kraftproduksjon, der det kan være store forskjeller mellom perioder og regioner. Norge er i tillegg del av et felles nordisk kraftmarked, som er koblet på resten av Europa. Vi påvirkes derfor også mye av utviklingen i landene rundt oss. Utbygging av strømnett er store investeringer som kan medføre til dels store inngrep for folk og natur. Det er derfor ikke rasjonelt å dimensjonere nettet slik at det kan håndtere enhver tenkelig situasjon som kan oppstå i kraftsystemet vårt.

Vi skal fortsette å utvikle et strømnett og kraftsystem for fremtiden, men vi skal gjøre det på en rasjonell måte, uten unødvendige kostnader for samfunnet. Vi håper at resten av bransjen vil hjelpe oss med dette viktige oppdraget.