Leserbrev:

Statnett - en bremsekloss i det grønne skiftet

Torbjørn Rødstøl.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Meninger

I tiden som kommer vil vi se en enorm utvikling i energikrevende industri. Batteri-produksjon, hydrogenproduksjon, ladestasjoner, datasenter osv. Statnett har selv i sine prognoser kalkulert med å bruke 50 – 75 mrd innen 2030 på nye framføringslinjer til lokaliseringsstedene for slik aktivitet. Da skulle man tro at Statnett hadde behov for et svært godt forhold til kommuner og grunneiere i prosessene som vil komme med slike linjer.

Det Statnett imidlertid har gjort er å plukke ut 3 kommuner, Sauda, Ås og Suldal, og anlagt sak mot dem. Når det blir etablert store kraftlinjer fører det til at grunnen under kraftlinjene blir et objekt for eiendomsskatt. Statnett har fremmet sak om at grunneierne under linjenettet i disse kommunene skal belastes eiendomsskatten, og ikke de som har anlagt linjen. I tillegg til at private grunneiere får store arealer båndlagt tvers gjennom sine eiendommer, så vil altså Statskraft at disse grunneierne skal betale eiendomsskatten for de båndlagte områdene.

LVK (Landsforeningen for Vannkraftkommuner) har stilt som partshjelp for disse kommunene i retten. Kommunene vant i Tingretten, men Statnett anket saken inn for Lagmannsretten. Og tro det eller ei Lagmannsretten gav Statnett medhold. Dette er selvsagt fullstendig fjernt fra vanlige folks rettsoppfatning, og ganske spissfindig jus. Saken vil bli anket til Høyesterett, og vi får bare krysse fingrene for at kommunene der vil få medhold.

De tre kommunene er prøvesteiner, og dersom Statnett vinner fram, vil denne saken få betydning for hele landet.

Dersom det skulle skje, er det et grunnleggende behov for lovgiver å rydde opp i saken med ny lovgiving.

Statnett har en eventyrlig inntekt for tiden. Halvparten av prisdifferansen i hver ende av utenlandskablene ganget med volum som går gjennom kablene gir gigantiske inntekter. I denne settingen går altså Statnett til rettssak mot kommunene for å velte utgifter over på grunneiere som fra før har fått en stor belastning. Er det slik statlige midler skal brukes?

Statnett har ansvaret for at kraftflyten innenlands skal gå på en god måte. At kraften flyter mest mulig uhindret fra områder med stor produksjon, til områder med stort forbruk og mindre produksjon. Siden nyttår har vi sett en eksplosjon av kraftprisene i Sørnorge, mens prisene i nord og vest ligger på 1/5 del av dette, og i perioder på 1/8 del. Den teoretiske skillelinjen går fra nord for Sognefjorden til Femundtraktene, og blir forårsaket av flaskehalser i overføringsnettet.

For to kraftverk med noen mils avstand som leverer den samme varen, men på hver sin side av denne linjen, vil altså det ene verket få 5-8 ganger mer for sin produksjon enn det andre. Uten å gå i detalj, så blir også prissikring av kraftproduksjonen nesten umulig mot en systempris ( refeansepris for det nordiske kraftmarkedet) som avviker slik fra områdeprisen, som den nå gjør.

For næringsliv og privatkunder er en så lav pris positivt. For kraftbransjen skaper dette store problemer, et dårlig omdømme, og etablerte ordninger fungerer ikke lenger.

For kraftverkseiere, som stort sett er kommuner og fylkeskommuner og er avhengige av utbytte fra sine kraftverk, er dette en kjempeutfordring. Det virker direkte inn på kommunens økonomi, og tjenesteyting.

En del av det grønne skiftet er basert på opprusting og effektivisering av gamle vannkraftverk. Med de prisene som har utviklet seg i nord og vest er dette ikke lenger lønnsomt i disse områdene. Kraftverkseiere vil vegre seg for å ta store investeringer når sannsynligheten for lønnsomhet er forsvunnet.

Forholdene i sør er derimot så ekstreme på pris at myndighetene går inn med store midler over statsbudsjettet for å bøte på den manglende kraftflyten innenlands, der overskuddskraften fra nord ikke slipper inn i Sørnorge. Man klarer å bygge masse kabler til Storbritannia og kontinentet, men forbindelsen mellom nord og sør i eget land fungerer ikke.

Distriktsenergi er en landsdekkende interesseorganisasjon for norske kraftselskaper, der nettselskapenes rammebetingelser er organisasjonens primære arbeidsområde.

Distriktsenergi sendte 15.09 en bekymringsmelding fra bransjen og med forespørsel om et møte med Statnett, for å få en forklaring på hvorfor overføringsnettet ikke fungerer etter hensikten, og hva som vil bli gjort på kort og lang sikt. Tross purring er dette brevet ennå ikke besvart.

Min konklusjon er at med Statnett sin aktive konfliktlinje mot kommuner og grunneiere, og statsforetakets manglende evne til å skape flyt i det nasjonale overføringsnettet, - ja så blir Statnett en bremsekloss i det grønne skiftet.