Leserbrev

Det grønne skiftet og vedlikehold

Eirik Stenersen i Carrotz  Foto: Stine Vandevjen Olsen

Meninger

Årets valg blir kalt et klimavalg. Flertallet er enig i at det er viktig og riktig å sette fokus på denne problematikken. Samtidig er mitt inntrykk at det som vanlig er ytterpunktene i hver leir som får mest spalteplass. Ytterpunkt og sterke meninger kan være avgjørende for å fremme viktige saker. Jeg mener likevel løsningen ofte kan finnes et sted i sentrum, ved å heller forsøke finne løsninger sammen fremfor å bombastisk mene man har rett. Løsningen på klimasaken er såpass kompleks og inngripende i folks hverdag at jeg tror vi alle vil være mer tjent med å lytte til hverandre, fremfor å låse seg til sin egen “rette” løsning. Om man ser diskusjonene som går i (sosiale)medier ser jeg daglig de som har løsningen klar, blant både politikere og menigmann. Av egen erfaring vet jeg at jo mer man setter seg inn i kompliserte saker, jo mer kunnskapsløs finner man ut man er. I motsatt ende har vi Dunning-Kruger effekten. Jeg legger merke til at det finnes veldig mange selvutnevnte eksperter på veldig komplekse problemstillinger om dagen...

Før jeg roter meg helt bort vil jeg forsøke spisse mine tanker til et tema jeg mener det ikke blir fokusert nok på i debatten. Jeg har vært gjennom partiprogrammene til de fleste parti og observerer at flere har punkter angående blant annet sirkulær økonomi. Mens fokuset utad virker å være for/mot oljenæringen, eller hvor fort denne skal erstattes av alternative energikilder. Man er enten klimafornekter eller hippie. Vindmøller og elbiler engasjerer. Jeg har ikke noe fasitsvar på hva som er det rette tempoet i en slik overgang, det er mye smartere personer enn meg som ikke klarer svare på det. Men det virker som mange glemmer hvor mye som faktisk kreves for å produsere alt som blir lagt frem som alternative løsninger. Vil det gagne klima om denne transformasjonen skal skje over natten?

Derfor er jeg av den oppfatning at et større fokus på vedlikehold av eksisterende installasjoner og maskiner, samt en mer sirkulær økonomi bør få større fokus. Jeg er vel ikke gammel nok til å si det med tyngde, men gjør det likevel: “Jeg husker da jeg var ung og vi lappet klærne om det var hull, og gikk tv-en i stykker fikset vi det selv eller leverte til den lokale reparatøren”. Og ja, jeg vet nok om økonomi til at dette ikke harmonerer med det kapitalistiske markedet som stadig krever økt produksjon og forbruk. Dette er storpolitikk som bør diskuteres, men en enkel mann fra Nord-Nesje klarer nok ikke løse det i et kort leserinnlegg dessverre.

En jeg mener har klart å få frem et nyansert og fornuftig bilde i diskusjonen er Geir Klepaker i Rauma MDG. I et leserinnlegg i Åndalsnes Avis datert 23 mars 2021, tar han opp spørsmålet om veien mot nullutslipp går for fort. Jeg siterer: “Ja nullutslipp er bra, men på bekostning av at vi skal skrote helt brukbare ting, blir det rett? Vil det ikke være bedre for kloden totalt sett hvis vi bruker opp det vi har før vi kjøper nytt?” Kanskje flere sentralt fra hans parti, og andre parti, kan ta lærdom av dette. På den måten vil det bli lettere å diskutere løsninger sammen, fremfor å dyrke ulikhetene. Han får samtidig frem hvordan symbolpolitikk ikke alltid fungerer i praksis. Anbefaler alle uansett partitilhørighet å lese hans innlegg!

Jeg er selv med i et oppstartsselskap hvor vi gjennom en brukervennlig programvare/app forsøker å senke terskelen for å digitalisere og prioritere systematisk vedlikehold. Gjennom kontakt med bedrifter i mange ulike bransjer er mitt inntrykk at det fortsatt er mye å gå på når det gjelder å prioritere vedlikehold på bygninger eller maskinpark. Fokuset er ofte på den daglige driften og inntjening, som er naturlig. Samtidig vet vi at mangelfullt vedlikehold koster norske bedrifter og staten enorme summer hvert år. Dyre reparasjoner, nedetid på maskinparken, arbeidere som ikke får gjort jobben sin og kunder som venter på jobben som skulle vært gjort. Man sparer altså ikke bare miljøet ved å forlenge levetiden på det eksisterende utstyret, men man har en direkte gevinst gjennom økte besparelser og mindre utgifter knyttet til konsekvensene av driftsstans og reparasjoner.

Kanskje skulle dette blitt diskutert mer rundt som ett av flere alternativ i det grønne skiftet? Fremfor å straffe kan vi kanskje heller legge ut flere gulrøtter som kan motivere til tiltak? Bedrifter som viser at de tar vedlikeholdet på alvor kan bli belønnet gjennom ulike ordninger? Det offentlige kan gå i front og vise at de tar vedlikehold på alvor? På den måten spare samfunnet for store summer og samtidig miljøet, fremfor stadig bytte ut maskinparken eller rive i utgangspunktet brukbare bygninger. Jeg har ikke svarene, men jeg stiller spørsmålene.

I mellomtiden fortsetter vi vårt arbeid med å dyrke våre digitale gulrøtter slik at bedrifter som ønsker kan høste av dem. Og vi vet alle at selv om frøet ser pjassje ut idet man sår, smaker gulrot alltid godt når høsten kommer om man steller fint med dem!