Leserbrev:

«Redusert kjøttforbruk – en nøkkel til klimakutt» – eller en samling halvsannheter?

Stein Brubæk  Foto: Privat

Meninger

Norsk Klimastiftelses rapport inviterer til debatt. Det er bra, for det er behov for å diskutere rapportens konklusjoner. «Kosthold, klima og landbruk: store klimakutt (kutt i klimagassutslipp, min anmerking) er bare mulig med vesentlig reduksjon i kjøttforbruket.»

Landbruket skal ta sitt ansvar for å redusere utslipp. Det anslås pr dags dato at vi står for ca 8% av klimautslippene i Norge (petroleumsnæringen står for 80%) omregnet til CO2-ekvivalenter. Landbrukets største utslipp kommer fra metan fra husdyr (omregnet til CO2), utslipp fra gjødsel, og utslipp ved bruk av petroleumsprodukter i traktor og redskaper.

Landbruksnæringen har inngått en forpliktende avtale med staten om å redusere utslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Av dette tar staten ansvar for tiltak for å redusere matsvinn med 50% innen 2030, og å endre den norske matseddelen slik at matforbruket blir i tråd med nasjonale kostholdsråd. Samtidig som vi kutter utslipp skal «målet om økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning ligge fast». Videre er det «ikke god miljøpolitikk å gjennomføre tiltak som bidrar til karbonlekkasje, og det vil si at produksjonen flyttes ut av Norge»

For 5-10 år siden var klimaendringer, skadeomfang og tiltak for reduksjon av utslipp ikke nevnt. I dag er det på alles lepper. All matproduksjon starter med fotosyntesen. Fordi landbruket driver en biologisk prosess, delvis basert på erfaringskompetanse, og delvis basert på forskningsrapporter, er det et stort behov for kunnskap. Rapporter fra Europa lar seg ikke overføre direkte til vår nordlige matjord. Vi har derfor tatt på oss det vi vet virker: endringer i spredning av husdyrgjødsel, overgang til fossilfri oppvarming og energibruk, tiltak som skaper bedre agronomi, god grovforkvalitet og gode beiter, og ikke minst tiltak og utvikling av teknologi som får jord til å binde mer karbon. Noe av dette kan føres i et utslippsregnskap i dag, mens noe trenger mer stedlig forskning for å kunne dokumenteres. Ny kunnskap viser at den største utslippskilden i landbruket metan, brytes raskt ned, og dermed har mindre oppvarmende effekt enn CO2. Vi skal derfor føre flere regnskap, inkludert hver gass for seg.

I Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vi allerede tatt til orde for økt produksjon av norske grøntprodukter, bær, grønnsaker og poteter. Vi har under 3% matjord i Norge. Da må all jord som er egnet til korn- og proteinvekster, også de mindre jordstykkene, brukes til det. Grønnsaker, frukt og bær må dyrkes på jord hvor slik dyrking er mulig. Vi har gode forhold for å dyrke mer av de lagringssterke grønnsakene. Den resterende matjorda må brukes til grasdyrking, og vi må utnytte den store beiteressursen til matproduksjon. Vi må produsere mat på de norske ressursene vi har tilgang til! Men så må vi også kunne litt om ulike planters egenskaper. Ettårige vekster (korn og grønsaker) tærer på jorda, mens flerårige (gress) nærer jorda. Så selv om vi legger om store grasarealer til korn og grønsaker så må det skje i vekstskifte med gress, minst 3 av 10 år. Ikke minst er dette en stor utfordring for det arealet som å flere 10 år har vært brukt i monokulturen korn. Det er gjennom vekstskifte med gras at man igjen kan bygge opp mikrolivet i jorda og øke humusmengde og på den måten øke jordas evne til å binde karbon. Og gresset er det bare drøvtyggerne som kan omdanne til mat.

Derfor er ikke kjøttforbruket alene nøkkelen til reduserte klimagassutslipp. Drøvtyggere er de eneste som kan omdanne gras og beite til menneskemat. Må det ikke da være landbrukets ansvar å bruke den ressursen?

«Redusert kjøttforbruk – en nøkkel til klimakutt» skjermer kombinasjons-kua fordi den produserer både melk og kjøtt. Dette er kjent i landbruket. I NBS mener vi at menyen til kua i større grad må være proteinrikt gras, og mindre kraftfor. Det gir oss flere kyr, flere dyr på beite, og bedre utnytting av norske ressurser. Minst like viktig er derfor matseddelen til dyra: kan vi unngå at proteinene (kraftfor i form av korn) tar en omvei gjennom en dyremage, kan vi bruke store kornmengder direkte til menneskemat. Svin- og kyllingproduksjonen må reduseres til å klare seg på bare norske ressurser og har derfor kanskje en større utfordring.

«Redusert kjøttforbruk – en nøkkel til klimakutt» forutsetter at andelen importert mat fra utlandet skal opprettholdes. Det er vi i NBS helt imot! Det er liten hensikt med tiltak som skal bedre klimaet om dette samtidig øker global sult og fattigdom. FAO (FN’s matorganisasjon) sier at noe av det viktigste tiltaket for å redusere sult og fattigdom i verden og oppnå bærekraftsmålene er at hvert land produserer sin egen basismat.

Klimautfordringene gir betydelige værendringer med tørkeperioder, store regnskyll og stormer. Det vil bli en økt kamp om maten globalt. Matvaresikkerhet for det norske folk vil tilsi at vi produserer maten i eget land på egne ressurser, og gjerne har et overskudd å dele med de som blir mest rammet av klimaendringene.